Togreiser i Norge kan absolutt føres på plussiden for året 2020. Jeg rakk også å teste tyske billigbilletter før alt stengte ned. Ellers har det vært et mørkt år for reiser, men det ender i tro på fremtiden.

Se på bildet! Et lite stykke Norge utenfor et litt slitent togvindu. En mann og en øl.

Leser du dette på mobil, ser du nå riktignok bare en øl og en låve. Men det går for det samme. Poenget er uansett at enkle gleder kan være gode gleder, og at vi ikke alltid må reise så langt for å oppleve.

Enten vi har kommet oss gjennom koronaåret på den ene eller den andre måten, tror jeg dette er det mange har med videre som felles erfaring: Vi har lært oss å bruke nærområdene rundt oss. Vi har lært oss å se på norgesferien med nye øyne. Vi har lært fordi vi måtte.

Bildet mitt er fra en sensommertur med Sørtoget fra Oslo til Egersund.

Jeg kjenner meg selv og vet at om verden hadde vært annerledes høsten 2020, ville mannen på bildet blitt invitert med på en helt annen tur. Sannsynligvis en togreise tur-retur Spania, slik vanen er blitt for oss to.

Så ble det altså tur-retur Egersund.

Togreiser i Norge – en vane å ta med videre

Det er synd og skam at det måtte en pandemi til før togreiser i Norge ble noe også nordmenn ville holde på med i sommerferien.

Når verden er vaksinert og grensene åpnes igjen, kommer mange av oss til å reise ut. Og igjen vil det være cruiseskipene langs vestlandskysten og flyene på Gardermoen som fyller de fineste togstrekningene våre med turister.

Eller? Kan vi håpe at både vi som reiser, og de som selger reisene, har lært at Norge også kan være for nordmenn?

Personlig håper jeg sterkt på det. For klimaets skyld, fordi kortreiste togferier er noe av det mest CO2-gjerrige vi kan velge. Men også for vår egen reiseglede kan togreiser i Norge være et godt valg.

Mine tre togreiser i Norge 2020

Enten det er pandemi eller ikke, liker jeg for min del aller best «off piste» eller «off season». Og i år var det selvfølgelig et ekstra poeng å styre unna de mest besøkte stedene akkurat når mange andre hadde tenkt seg dit.

Mine reiser med tog i Norge sommeren og høsten 2020 ble derfor slik:

En av fordelene med slike korte togferier i eget land er at de kan kjøpes på sparket, etter at Yr har gitt sine prognoser. På den måten kan vi sikre oss sommerdager med sukker på, selv i et land med så mye skiftende vær som vårt.

Fra sommeren 2020 husker jeg derfor ikke minst en rundtur i Innlandet, med Mjøsa som naturlig midtpunkt. Det var en liten lykkeklump av en reise! Og dessuten enkel både å planlegge og kjøpe fra Entur-appen.

Tre selskaper på norske skinner

Året 2020 var også året da vi fikk tre ulike togselskaper her i landet.

Britiske Go-Ahead Nordic gikk inn i året som operatør på Sørlandsbanen. I juni overtok svenske SJ NORD trafikken på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Norske Vy har beholdt Bergensbanen, i tillegg til Flåmsbana og togtrafikken rundt Oslo.

Som vi alle vet – det har vært reiserestriksjoner også innenlands. Togselskapene har ikke hatt lette dager. Likevel har vi sett at de begynner å gjøre seg lekre for oss.

Gamle NSB, nå Vy, lokker med nyoppusset komfort på Bergensbanen. Go-Ahead har markedsført reiseopplevelser langs Sørlandsbanen. SJ NORD tilbyr bonuspoeng og har varslet oppgradert service.

Kanskje kan vi håpe at de vil slåss om oss og oppmerksomheten vår fremover? Og få flere av oss til velge togreiser i Norge også når vi ikke må?

Årets ene vinner på Togbloggen

Jeg er nok ikke den eneste som må dele året i to når rapporten for 2020 skal skrives. For en reiseblogg som min var endringene i lesemønster og besøkstall dramatisk store.

Alt som var attraktivt i starten av året, falt sammen som et korthus i mars og har per dags dato ikke reist seg igjen.

Til gjengjeld kom den nye interessen for togreiser i Norge. Den mest leste bloggposten under pandemien ble denne:

Mjøsa eller Adriaterhavet – ja takk, begge deler!

Selv rakk jeg å se både Adriaterhavet og Mjøsa i løpet av togreiseåret 2020. Og spør du meg, vil jeg si «ja takk, begge deler»!

Sett i ettertid virker det nå nesten utrolig at jeg og reisefølget mitt i 2020 også kunne gå om bord på Vys morgentog fra Oslo S til Göteborg og fortsette reisen sørøstover i to og et halvt døgn. Helt til Slovenia.

Tidlig i februar var dette fortsatt noe en kunne gjøre.

Den gangen var det stormene som tidvis stanset europeisk togtrafikk, som var vår største bekymring underveis. Ikke viruset som skulle komme til å stanse hele verden.

Vi hadde laget oss en riktig fin reiserute. Tenker du også at det å sitte godt, spise bra og kanskje til og med ha noe i glasset, er en sivilisert måte å reise på? I så fall, noter deg denne reiseruten til senere:

Reisemålet var altså Ljubljana, hovedstaden som ligger sånn omtrent midt i Slovenia. Men derfra er det bare en kort dagstur til Adriaterhavet, og derfor fikk vi også med oss kystperlen Piran.

Det lyser ekstra sterkt av et slikt reiseminne på slutten av et mørkt år.

Når alt åpner igjen: Husk tyske togbilletter!

Nå ved utgangen av koronaåret 2020 er det ingen gitt å vite når vi kan reise fritt over landegrensene med tog igjen.

Når det skjer, vil nok mange først og fremst tenke på Interrail-billetter og lange togreiser gjennom mange land. Vel og bra!

Men jeg vil også minne om at det finnes gode alternativer. På tyske bahn.de finner vi togtider for hele Europa. I tillegg kan vi kjøpe billetter til mange av landene der.

Tyskerne satser på tog som klimavennlig reisemåte. På slutten av 2019 ble flyskatten økt og momsen på togreiser samtidig redusert i Tyskland. Det i seg selv slår ut i billigere togbilletter, og kommer i tillegg til tyskernes allerede rause Sparpreis-tilbud.

Jeg kjøpte de fleste billettene tur-retur Ljubljana på bahn.de og har skrevet om det her:

Om du ikke leser den bloggposten nå, merk deg likevel dette: Tyske billigbilletter gjelder ikke fra Norge. Vi må komme oss til Sverige eller Danmark først, men derfra kan vi finne Sparpreis-billetter videre.

Tysk formannskap og europeiske jernbaneår

La oss følge sporene fra tysk klimapolitikk og jernbanesatsing et stykke videre.

I mai skrev jeg om EUs planer om å gjøre 2021 til et europeisk jernbaneår:

Nå ved utgangen av 2020 ser det ut til at også Norge vil delta, og at Jernbanedirektoratet blir det nasjonale kontaktpunktet for jernbaneåret her i landet.

Så gjenstår det selvfølgelig å se hva et slikt år i praksis vil føre til.

Men Tyskland, som nå har formannskapet i EU, har i hvert fall ambisjoner. Den tyske samferdselsministeren, Andreas Scheuer, sier det slik:

“The Year of Rail aims to give a boost to the sector and to encourage more tourists, business people and manufacturers to choose the train.”

Tog til utlandet og nye norske fjerntog

På Togbloggen har jeg i løpet av året tatt flere skrivebordsreiser som hver for seg gir grunnlag for å tro på fremtiden. I tillegg til bloggposten om Det europeiske jernbaneår 2021 har jeg også skrevet disse:

Begge handler om arbeider som fortsatt pågår nå ved inngangen til 2021, og som kan få stor betydning for oss i årene fremover.

Mange av oss håper nok først og fremst at togforbindelsen sørover til København og kontinentet skal bli bedre. I dag er det et forferdelig lappeteppe av togbytter og tog som ikke korresponderer. Måtte Jernbanedirektoratets utredning om togreiser til utlandet føre til merkbare forbedringer!

Jeg innledet denne bloggposten med å skrive om utsikten gjennom et litt slitent togvindu. Om noen år vil det komme nye tog med nye vinduer på de lange norske jernbanestrekningene. Nye norske fjerntog – det er også noe å glede seg til!

Tilbake til start – årets første vinner

I januar, februar og de første dagene av mars 2020 var jeg en togblogger struttende full av optimisme.

2019 hadde vært et fantastisk år, og ved inngangen til det nye året var det fortsatt medvind for alt som hadde med togreiser og togferier å gjøre.

I begynnelsen av januar publiserte jeg denne bloggposten om å reise med tog til Spania:

Ingen andre av mine bloggposter er blitt lest og delt så mye og så raskt som akkurat denne. For ett år siden var togreiser til Spania noe nordmenn tenkte på og planla for.

Gjestebloggeren kom til Marokko – og nesten tilbake

Gjesteblogger Gaute Losnegård nøyde seg ikke med å ta toget til Spania tidlig i 2020. Han fortsatte videre med ferge over Gibraltarstredet og tog til Marrakech i Marokko:

Nå ved utgangen av 2020 kan vi lese denne bloggposten som en ode til alt som var mulig før, og som en vemodig påminnelse om alt som ble vanskelig i løpet av året.

«Eg og kona delte ei flaske raudvin og skåla for at tog er eit teikn på sivilisasjon,» skriver han ved starten av reisen.

Når hjemreisen begynner, er verden blitt en annen. På fergen tilbake til Spania har mannskapet munnbind og temperaturmålere. I Barcelona må han, i all hast, veksle om fra togstasjon til flyplass og ta fly hjem, over et Europa som er i ferd med å stenge ned.

Hold ut! Se fremover!

Gaute Losnegård kom seg heldigvis trygt hjem igjen til Sunnfjord. Og siden midten av mars i år har de fleste av oss hatt annet å tenke på enn å planlegge nye togreiser over landegrensene.

For en blogger er det selvfølgelig trist å se besøkstallene stupe. Mars 2019 var morsommere enn mars 2020, for å si det som det er. Men uansett hvilke interesser vi har, er det viktig å holde et visst perspektiv. I den store sammenhengen er ikke feriereisene våre det aller viktigste.

Jeg har lyst til å runde av denne årsrapporten 2020 med en hilsen til alle norske togreisevenner. Mange av oss har holdt kontakten også gjennom dette året, først og fremst takket være Togferie-gruppen på Facebook. Og der synes jeg det har vært en beundringsverdig god tone gjennom hele dette mørke året.

Vi klarer en etappe til. Hold ut! Se fremover!

Alle bloggposter på Togbloggen 2020