Nå ja, tittelen lover litt mer enn jeg kan holde. På togene mellom Oslo og Hamburg er det matpakke som gjelder. Men derfra til Ljubljana, og tilbake, kan vi reise i restaurantvogn på sivilisert vis.

Slovenias hovedstad er en vennlig og vakker by. Vi kunne reist dit på mange måter, og vi ville uansett ha gledet oss over «postkortbyen» vi kom til.

Vi kom dit i en restaurantvogn. En enkel, men ordentlig restaurantvogn! Ikke en slik «bistrovogn», du vet, med hardplastseter og sjokkbehandlet ferdigmat fra mikrobølgeovn.

Vi satt i myke seter. Vi hadde duk på bordet.

Landet utenfor tok langsomt imot oss. Vi hadde god tid til å venne oss til tanken: Nå er vi i Slovenia.

Reise fra Oslo til Ljubljana med tog

Men la oss spole tilbake og ta reisen steg for steg sørover – og hjemover igjen.

Vi valgte å ta hele strekket Oslo-Hamburg første reisedag. Det betyr: Stå ubehagelig tidlig opp!

Da avisbudet la Aftenposten i postkassen, var vi allerede oppe og i sving på kjøkkenet. Denne dagen måtte vi være vår egen kokk, og vi la både flid og noen ekstra salatblader i arbeidet. God niste gleder!

Fortsatt var det nattestille i den lille gatestumpen vår da vi trillet bagene ut og småløp ned til bussen. Og da Vys morgentog til Göteborg lukket dørene og rullet i gang kl 06.01, var vi om bord.

Melkeruta mellom Oslo og Hamburg

Når stadig flere av oss blir mer og mer glad i å ta feriereisene våre med tog, er det ikke på grunn av, men mer på tross av, den første reisestrekningen til kontinentet. Akkurat denne morgenen var det likevel nesten magisk å være Vy-kunde på reise sørover. Først og fremst takket være alt som ikke Vy, men Vårherre rår over. En rosa soloppgang over hvitt landskap, og på innsjøene et skjørt islag som lyset kunne leke med.

Dessuten hadde vi jo med niste! Livet var godt.

Ekstra hyggelig ble det også da vi via allestedsnærværende sosiale medier ble koblet opp med Kristian Elster, NRK-journalist på togreise til Lisboa. Tog er verdens beste transportmiddel for nye bekjentskaper, tid som det tar. Og på reisen sørover til Hamburg er det ikke så mange valg. Han og vi reiste synkront og hadde følge hele denne dagen, med togbytter i Göteborg og København. (Les om Kristian Elsters reise her.)

Klokken hadde dratt seg et par minutter over åtte på kvelden, og vi hadde vært på reise i ganske nøyaktig 14 timer da vi gikk av toget i Hamburg. Det er en lang reisedag! Egentlig for lang, men det er slik «melkeruta» mellom Oslo og Hamburg er per i dag.

Mens vi venter på bedre togforbindelser sørover: Ta med niste, gjør det beste ut av det – og se deg rundt! Det kan være fint utenfor vinduet og bra folk om bord.

En tysk-tsjekkisk langtraver til Praha

Neste morgen: Hamburg Hauptbahnhof er en travel jernbanestasjon. Her er det ikke bare «melkerute» og «hompetitten, hompetatten». Herfra går også noen av de største europeiske langdistansetogene.

Vårt tog denne morgenen er en ekte langtraver. Fire ganger daglig går det et tysk-tsjekkisk direktetog fra Hamburg til Praha. Vi skal ha avgangen kl. 08.51.

Vel om bord i vogn 255 ser vi at vi er blitt straffet for å være sent ute med plassbestillingene. Her har vi fått full pott av alt vi ikke ønsker oss: En av oss er blitt plassert ved et firemannsbord, på et sete som allerede er fullt av andres bagasje når vi kommer for å sette oss. Den andre på et sete ved vegg, uten vindu. Begge mot kjøreretningen.

Og nå har vi 6 timer og 45 minutter foran oss på dette toget.

Livet om bord i et langtravertog

Men livet om bord på et slikt tog er heldigvis fritt og menneskevennlig, og nå velger vi å leve som nomader. Vi finner oss seter som foreløpig er ledige – ved siden av hverandre, i kjøreretningen og med vindu. Setter oss til rette. Er underveis.

Det er dessuten lov å tenke taktisk: Store byer betyr stor trafikk av og på. Før ankomst Berlin rykker vi fremover i toget, retning restaurantvognen.

Å gå fra vogn til vogn i et slikt kjempelangt tog er i seg selv en liten reise i folkeliv og vekslende kulturer. Underveis havner vi midt i en høyrøstet gjeng som allerede er godt i gang med å tømme ølbokser – og spre dem rundt.

I neste vogn er livet stille og pyntelig. Pent kledde mennesker sitter rett opp og ned.

Familievognen er den hyggeligste. Der er det blide elefanter på veggene og barn på gulvet.

Om å reise i restaurantvogn

Og så kommer vi til restaurantvognen. For to voksne på kjærestetur sørover i Europa i februar skal dette vise seg å bli et høydepunkt på reisen. Både denne restaurantvognen og de neste vi senere skal få med oss.

Vi setter oss, og vi sitter godt! På myke, røde seter. Hvit duk på bordene. Gardiner. Meny.

Toget forlater Berlin og fortsetter mot Dresden. Vi har god tid.

Tsjekkia er kjent for å være et land med raus og ekte matglede på togene sine. Nå ser vi det selv. I menyen skriver den tsjekkiske togoperatøren Ceske Drahy stolt om et ungt, nasjonalt kokketeam som har komponert menyen om bord og basert den på tradisjonelle retter.

Vi velger signaturretten og får hver vår store tallerken med møre kjøttstykker i tykk saus sammen med brøddumplings. Det er ikke spart på noe. Sausen flyter helt ut til kanten, men serveres stødig av en bredbent servitør. Han gynger trofast frem og tilbake mellom bordene, hele tiden i takt med toget og uten å miste balansen en eneste gang.

Omtrent ved Dresden bestiller vi kaffe, og derfra og helt til endestasjonen Praha er dette en reise som trekker blikket ut til landskapet utenfor. Jernbanelinjen følger Elbe i lange, slake svinger gjennom kupert og særegen natur. Selv på en overskyet februardag med få fargetoner er dette en vakker reisestrekning!

En reise i restaurantvogn via Berlin, Dresden, Praha og Wien

Vi er på vei til en helg i Ljubljana, men passerer forbi den ene verdige «weekendbyen» etter den andre: Berlin og Dresden, før togbytte i Praha og nytt tog videre til Wien samme kveld.

Det er bare å notere seg: Med Hamburg som utgangspunkt kan vi reise i restaurantvogn til alle disse byene. Riktignok med taktskifte fra Praha til Wien.

For å ta denne siste strekningen andre reisedag, bytter vi til et langt mer moderne tog i Praha. Herfra går reisen vår med en Railjet fra østerrikske ÖBB. Også dette toget har matservering om bord. Men her er bistrovognen mer i klasse med det vi er vant til fra norske tog, og lite å melde hjem om.

Med Semmeringbanen mot Slovenia

Tredje dag: Vi våkner i Wien. To lange reisedager er gjennomført, nå gjenstår sjarmøretappen.

For den som reiser, er det et godt tegn når toget har et eget navn. Vårt tog denne dagen heter «Emona», oppkalt etter den romerske forløperen til dagens Ljubljana. Dette østerriksk-slovenske EuroCity-toget går daglig fra Wien kl. 07.58 og har ankomst i den slovenske hovedstaden kl. 14.08.

Vi har kjøpt 1. klassebilletter til denne strekningen og får en helt annen start på reisedagen enn den litt kaotiske vi hadde dagen før. Det er så stille og fredelig. Vi sitter i gode skinnseter. Vi er forventningsfulle.

Allerede på vei ut av Wien får vi de første vinrankene utenfor vinduet.

Foran oss venter Semmeringbanen. Den skal ta oss over broer og viadukter og gjennom tunneler opp til Semmering 950 m.o.h. Der fikk Wiens borgere sitt fjellparadis da banen ble bygget på midten av 1800-tallet. I dag står Semmeringbanen på UNESCOs verdensarvliste som et særegent stykke ingeniørkunst.

Vi fotograferer. Andre om bord sover. De har vel reist her før.

Om å reise i restaurantvogn inn i Slovenia

Vi har klatret opp til Semmering og ned igjen til Graz 350 m.o.h. Folk går av. Få eller ingen kommer på. En fredag i februar har vi plutselig hele «Emona» nesten for oss selv.

Absolutt ingen kamp om plassene i restaurantvognen, skal det vise seg. Denne restaurantvognen er stor, real og raus. Og det er en ekte kokk om bord. En som håndterer stekepannene med kjærlighet og sørger for at tallerkenene kommer velfylte og varme til bordet.

Slik reiser vi altså inn i Slovenia: På sivilisert vis, med mat på bordet og lokal vin i glassene. Det er en utsøkt måte å møte et nytt land på.

Før ankomst Ljubljana følger «Emona» et jernbanespor som svinger seg nedover i bratte juv langs elven Sava. Dette er et landskap som er tatt i bruk til kraftverk og industri. Wikipedia forteller oss at vi underveis passerer verdens høyeste fabrikkpipe. Ikke bare urørt natur, med andre ord. Like fullt vilt og vakkert, og på mange måter den aller mest fascinerende delen av en fantastisk fin togtur.

Om å være kaffetørst

Vi har hatt en helg i Ljubljana. Nå er det blitt mandag morgen, og vi står på perrongen klare for hjemreise. Den har vi tenkt å ta i rolige etapper gjennom Tyskland, men aller først gleder vi oss til å reise gjennom Alpene til Salzburg.

Vi venter på EuroCity 212. Dette er virkelig et langtravertog! Hver morgen starter det fra Zagreb i Kroatia ved syvtiden. Drøye 12 timer senere kommer det frem til Frankfurt som siste stasjon. Selvfølgelig må et slikt tog ha eget navn, og dette heter «Mimara», visstnok oppkalt etter den kroatiske kunstsamleren Ante Topić Mimara.

Vi er kaffetørste. Det må vi fortsette å være en god stund, viser det seg. Konduktøren kan hverken by på kaffe eller gi oss sikkert svar. Kanskje blir det servering senere.

Det blir det. Takk og lov!

I østerrikske Villach stanser «Mimara» i 15 minutter. I løpet av disse minuttene bytter vi det meste: Lokomotiv, noen vogner, mannskap og kjøreretning. I seg selv en genial løsning. Her er det toget «som bytter», mens passasjerene sitter rolig. Reisen går sin gang uten togbytte for oss.

Om å reise i restaurantvogn gjennom Alpene

Og herfra er «Mimara» i godlune. Kaffen er varm og kommer i ordentlige kopper. I restaurantvognen hygger folk seg. Vi har nok fått wienerschnitzelen saftigere andre steder, men aldri sammen med finere utsikt.

Utenfor togvinduet kommer alpeperlene som på en snor: Bad Gastein, Bad Hofgastein, Dorfgastein, St. Johan im Pongau og Bischofshofen. Været veksler underveis, fra strålende sol til regnvær og tåke. Men selv med regn på rutene er dette en opplevelse.

Mange muligheter for å reise i restaurantvogn

Så langt om vår reise i restaurantvogn til og fra Ljubljana.

Vi fortsatte hjemover med kortere reisestrekk gjennom Tyskland og tok middagene «på land» i lokale kroer på resten av turen.

Men også på tyske langdistansetog er det gode muligheter for å få seg et måltid varm mat underveis. Alle ICE-tog (InterCity Express) og mange IC-tog (InterCity) har restaurantvogn. Standarden kan variere fra enklere vogner med begrenset sitteplass til restaurantvogner med duk på bordene. Generelt er togmaten langt bedre i Tyskland enn i «matlandene» Frankrike og Spania.

Kort oppsummert: Det er mulig å reise gjennom Europa på sivilisert vis! Og en reise til Ljubljana kan være en god start.

REKLAME FOR EGEN BOK

I boken min, «Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene», har jeg skrevet både om Ljubljana og togreisen til og fra i en reiserute som heter «Ljubljana – den perfekte byen for en togferie».

ANNONSELENKE: Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene 

Fra og med 1. mai 2023 selges boken med rabatt!

Hva koster en slik reise?
Noen reisetips
  • Pakk lett! Bagasjen skal løftes og slepes en del underveis.
  • I Ljubljana bodde vi på hotell med vaskerom i kjelleren (Urban Hotel). Praktisk!
  • Hvis du vil ha litt (enkel) luksus første reisedag: Hotel Europäisher Hof ligger rett utenfor Hamburg Hauptbahnhof og har spa-avdeling/svømmebasseng som er åpent til kl 22.00.
  • Ha respekt for rushtider og høysesong! Vær klar over at vi reiste tidlig i februar. Alt kan arte seg ganske annerledes på overfylte tog. Og styr for all del unna europeernes feriemåned, august.
Husk kontanter til restaurantvognene!
  • Ofte, men ikke alltid, kan vi betale med kort underveis.
  • Husk alltid å ha med litt euro i kontanter!
For mer informasjon og inspirasjon
  • På nettstedet Seat61.com er det ofte foto og god informasjon om restaurantvogner på ulike tog/reiseruter.
  • Twitter-kontoen @_DiningCar deler foto og reiserapporter.
Ny Railjet-rute Berlin-Graz
  • I juni 2020 åpnet en ny direkterute mellom Berlin og Graz. Den vil være et veldig godt alternativ for alle som tenker å ta en reise tilsvarende den jeg har skrevet om i denne bloggposten. 
  • Les om denne nye ruten på nettstedet Europe by Rail: Railjet boldly ventures to new territory