Har du hørt om Det europeiske jernbaneår? Går det som EU-kommisjonen foreslår, blir 2021 året da hele Europa skal ta i et ekstra tak for å få enda flere av reisene våre til å gå på skinner i fremtiden.

Vi har for lengst innsett at 2020 er et unntaksår for alle slags reiser og ferieplaner. Her på Togbloggen, en blogg om togreiser og reiseglede, er det tørke og ventetid. Men å drømme er fortsatt lov. Og å se fremover bør vi alle gjøre.

I denne bloggposten leter vi etter lys i tunnelen og fester blikket på neste år.

Dette er ikke en bloggpost med reiseruter, reiseminner eller konkrete råd og tips. I denne omgang nøyer vi oss med en liten skrivebordsreise inn i planer og politikk som kan få positiv betydning for fremtidens togferier i Europa.

The European Year of Rail 2021

4. mars i år sendte Europakommisjonen ut en pressemelding med tittelen «Promoting Sustainable Mobility: Commission proposes 2021 to be the European Year of Rail”.

Nå vel, aviskioskene her hjemme veltet ikke av den grunn. Vi begynte allerede å få mer enn nok annet å tenke på. En krise enda mye større enn vi den gangen ante, var under oppseiling. Dessuten, hva EU til enhver tid steller med, er vi uansett ikke så glødende opptatt av.

Men la oss nå, et par måneder senere, se hva Kommisjonen mener med forslaget sitt – og hva det kan komme til å bety. For alle oss som mener at toget er fremtidens måte å reise på i Europa, kommer godbitene tett i disse dokumentene fra EUs byråkrater. Tro det eller ei, de er en fest å lese!

Bare litt edruelighet før festen begynner. For at Det europeiske jernbaneår 2021 skal bli en realitet, må Europaparlamentet og Rådet vedta Kommisjonens forslag. Så langt har det bare vært ute på offentlig høring.

Vi må vel også ta med i betraktningen at koronakrisen kan komme til å påvirke både tidsplan og ambisjonsnivå.

Men med forbehold om at forslaget til slutt blir vedtatt, her er hva Det europeiske jernbaneår er ment å være.

Jernbanen som «game changer»

Kortversjonen er at jernbaneåret 2021 handler om å nå EUs klimamål.

EU har formulert en Green Deal-strategi og satt som mål at unionen skal være klimanøytral senest i 2050. For å komme dit fastslår Kommisjonen at det er nødvendig å redusere utslippene fra transport med 90 prosent. Og her er det altså at jernbanen kommer inn!

Slik sies det med Europakommisjonens egne ord: “Rail has a significant role to play as a game changer to achieve the climate neutrality objective by 2050.”

Jernbanen gir energieffektiv transport, og er dessuten i stor grad elektrifisert. Den gir langt mindre utslipp av CO2 enn tilsvarende reiser på vei og i luften og har siden 1990 nesten kontinuerlig redusert CO2-utslippene.

Jernbanen trenger en boost

Men som alle vi som gjerne reiser med tog gjennom Europa godt vet, alt går ikke alltid som på skinner. Mange utfordringer må fortsatt håndteres før Europa har et velfungerende togtilbud på tvers av landegrensene.

Persontrafikken med europeiske tog har dessuten bare en svak økning å vise til de siste årene, mens godstrafikken har hatt nedgang. Og også jernbanen har miljøproblemer å løse, ett av dem er støy.

Oppsummert med Kommisjonens egne ord: “Rail therefore needs a further boost to become more attractive to travellers and businesses alike.”

Jernbanepolitikk handler ofte om innenlands trafikk, og bare det. Når EU planlegger jernbaneåret sitt, er bildet større. Det europeiske jernbaneår 2021 skal legge vekt på trafikk over grensene. Altså den dimensjonen som handler om så vel godstrafikk som reise og opplevelse på kryss og tvers av kontinentet. Her handler det også om å knytte sammen de store hovedlinjene med de perifere regionene, og om å bedre transportforbindelsene mellom EU-land og naboland.

Målet: Flere og mere på skinner

Målet med Det europeiske jernbaneår skal være å oppmuntre og støtte aktører på alle nivåer i deres arbeid for å øke jernbanens andel av passasjer- og godstrafikken. Få flere og mere på skinner, med andre ord.

Og hvordan skal et jernbaneår kunne bidra til det?

Listen med optimistiske forslag er lang. Den ble skrevet før Europa stengte ned i koronakrise og unntakstilstand, og skal realiseres i en tid da Europa, forhåpentligvis, forsiktig åpnes opp igjen. Det handler ikke minst om informasjon, utstillinger, inspirasjon og kampanjer. Prosjekter skal kunne få økonomisk støtte. Aktiviteter skal koordineres, og erfaringer skal utveksles. Så vel folk flest, som næringsliv, offentlige myndigheter og organisasjoner skal engasjeres. Leser vi.

Ingen konsekvensutredning og ingen nye lover er nødvendige for å dra jernbaneåret i gang, mener Kommisjonen. Av den grunn at alt året er ment å oppnå, er i tråd med allerede vedtatte EU-programmer.

Norge er med

EØS-landet Norge pleier å være med når EU arrangerer sine europeiske år. 

Men hvor mange av oss husker at 2012 var Det europeiske år for aktiv aldring? Tja, men selv om vi skulle ha glemt, kan vi finne omtale om vi tar noen enkle Google-søk.

At 2018 var Det europeiske kulturarvåret, kan det vel til og med hende at flere av oss husker. Her i landet var det sentrale institusjoner og aktører som Arkivverket, Kulturrådet, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren og Kulturvernforbundet som tok ansvar for markeringer og arrangementer i kulturarvåret.

Og forhåpentligvis er Norge også med for fullt når europeiske myndigheter og den europeiske jernbanesektoren neste år skal forene kreftene for jernbanens fremtid.

Økt interesse og mye å feire

Alle vi som de siste årene har reist lengre og mer med tog og som på ulike vis har engasjert oss for tog som et klimavennlig alternativ til fly, har vår del av æren for jernbaneåret 2021. Europakommisjonen bruker det økte folkelige engasjementet for togreiser, herunder engasjementet for nattog, som en del av sin begrunnelse.

At jernbane, tog og togreiser er tema i tiden, vises også i en annen felleseuropeiske markering som allerede er vedtatt for 2021. Kunstfestivalen Europalia har valgt toget som tema neste år. Dette er en kunstfestival som arrangeres annet hvert år, med Brussel som hovedbase, men med utstillinger og arrangementer i flere byer.

Europeisk jernbane har dessuten litt av hvert å feire neste år:

I 2021 er det 175 år siden den første jernbaneforbindelsen mellom to av dagens viktigste EU-byer, Paris og Brussel.

Det er 40 år siden Frankrike begynte å kjøre sine prestisjefylte høyhastighetstog, TGV. Og de tyske høyhastighetstogene ICE, som mange av oss har et godt forhold til, feirer neste år 30-årsjubileum.

Tannløs papirtiger – eller politisk potent

For Europakommisjonen veier det tungt som begrunnelse for jernbaneåret at 2021 blir det første året da EUs fjerde jernbanepakke er rullet helt ut. Dette er en av flere pakker med lovgivning som på ulike måter handler om konkurranse og felles regler for europeisk jernbane.

Men hvor stor betydning vil et slikt europeisk år i praksis få? Blir det helst en tannløs papirtiger som legger igjen dokumenter etter seg, men setter få varige spor?

Jeg velger å runde av med en tanke om at Det europeiske jernbaneår 2021 kanskje kan få reel betydning, og kanskje mer enn slike år ofte får. Nettopp fordi jernbaneåret går rett inn i et politikkområde der det allerede er endringer på gang. Og der stadig flere ser at enda flere endringer er nødvendige.

På andre siden av koronakrisen er det fortsatt klimakrisen som er den store utfordringen. Et europeisk jernbaneår kan hjelpe oss å komme på skinner.

Les mer om tog og klima