Skal ferie med tog bli noe flere velger, må togreisen til og fra Norge bli bedre. Tog Oslo-København er missing link! På tampen av 2022 har jeg lest et notat fra Jernbanedirektoratet – og lever i håpet.

På slutten av hvert år skriver jeg her på Togbloggen.no en slags årsrapport. Lest i ettertid blir disse bloggpostene en tidslinje med mine egne togferier plassert i kronologisk rekkefølge. Kjekt å ha!

Men mer interessant er nok dette: Togbloggens «årsrapporter» gir også et tidsbilde der og da. De er blitt til en reise med berg-og-dalbane gjennom stigende optimisme og en brå og bratt nedtur.

Togbloggens historie startet i 2015, og de første årene kan forbigås i stillhet. Ingen brydde seg. Først i 2018 kunne jeg melde om økt interesse for ferier med tog, og 2019 ble året med den store oppturen. Togferie var plutselig blitt «trendy».

Oppturen varte til mars 2020.

Tidsbildet etter pandemien

Så sent som i oktober 2022 reiste jeg med påbudt munnbind på tog gjennom Tyskland, men i hvert fall her hjemme kan vi per nå (desember 2022) trygt si at vi har ristet pandemirestriksjonene av oss. Vi har tatt både hverdagene og mange av de gamle ferievanene våre tilbake.

Under pandemien ble all reisevirksomhet rammet.

Likevel vil jeg mene at den største nedturen for togferien er alt det jernbanen ikke gjorde for å komme på offensiven igjen etter nedstengningen.

At alle grensekryssende tog ble stanset i en lang periode, er snøen som falt i fjor og i forfjor. Men at lite eller ingenting samtidig ble gjort for å bygge videre på den økte interessen for tog som alternativ til fly, er den gråtriste realiteten vi står i nå ved utgangen av 2022.

I europeisk jernbane kommer det hvert år nye rutetider med virkning fra 11. desember. For vår viktigste – og i praksis eneste – togforbindelse med kontinentet, er det stusselige nyheter.

Også i 2023 må vi leve med at togene kommer til å humpe og gå uten korrespondanse mellom Oslo, Göteborg, København og Hamburg.

På sporet av en ny tid?

Den som leter, skal likevel finne – og i slutten av november fant jeg et notat i Jernbanedirektoratets offentlige postjournal.

Det er datert 2. november 2022, stilet til Samferdselsdepartementet og har fått tittelen «Nattog/togforbindelse Oslo-København. Oppsummerende notat.»

Personlig har jeg aldri forstått hvor ideen om et nattog Oslo-København kom fra, bortsett fra at det var valgkamp i landet sommeren 2021 da ideen dukket opp. I valgkamper skjer så mangt.

Andre med mer tro på dette nattoget kan komme til å lese notatet med andre øyne. Jeg leser det med mine. Derfor er det siste del av punkt 9 «Anbefaling» jeg leser med størst interesse:

«Arbeidet med rapporten om nattog til København har avdekket at det kan være etterspørsel etter et forbedret dagtogtilbud på strekningen.»

Ja, Jernbanedirektoratet, nå snakker vi! Hadde dere brukt pandemitiden til å tilrettelegge for et slikt tilbud, hadde jeg til og med vært imponert.

Raskere og billigere

«Et forbedret dagtogtilbud er etterspurt og kan komme raskere enn et nattogtilbud og det vil kreve vesentlig lavere tilskudd», skriver Jernbanedirektoratet og legger til:

«Ut over effekter som kan beregnes, kan en forbedring av togtilbudet Oslo-København ha en viktig effekt for å stimulere økt interesse for internasjonale togreiser.»

Ja, nettopp! Og er det ikke akkurat slik jernbanesektoren bør tenke?

Notatet peker på flere mulige forbedringer av forbindelsen med tog Oslo-København, men forteller også at operatørene selv har vist kommersiell interesse for å etablere et gjennomgående dagtog på hele strekningen.

Hva venter vi egentlig på?

Nattog til Europa

Alle nattogentusiaster vil nok også lese med begeistring at direktoratet anbefaler «at det igangsettes sonderinger med togoperatøren ÖBB» om å tilby nattog Oslo-København.

Ingen binder europeiske byer bedre sammen med gode nattogtilbud enn nettopp dette østerrikske togselskapet, og bare tanken på å se et ÖBB-tog på Oslo S er til å bli glad av.

Men for egen del tror jeg ikke at offensive ÖBB vil la et nattog fra Oslo stanse og snu i København. Det er Hamburg eller andre tyske byer som er det naturlige målet for et internasjonalt nattog fra Oslo, tror jeg.

For nattog Oslo-København legger direktoratet uansett inn så mange steg før eventuell formell anskaffelse at tilbudet ikke vil komme over natten – for å si det slik.

Til syvende og sist er det dessuten Samferdselsdepartementet som skal følge opp, og ingen vet hvilken skuff notatet havner i der.

Likevel: Langsomt, langsomt nærmer vi oss kanskje en fremtid der selv norske samferdselsmyndigheter mener at folk kan reise til og fra dette landet med noe annet enn fly.

Togferiefolket går foran

Togferiefolket har tenkt slik lenge, og etter hvert er det ganske mange av oss.

Vi kjenner hverandre gjennom Togferie-gruppen på Facebook, et aktivt og hyggelig fellesskap som selv under den hardeste pandeminedstengingen klarte å holde humøret oppe. I skrivende stund har gruppen ca. 46 500 medlemmer.

Tre av oss brukte til og med pandemitiden til å skrive og utgi togferiebøker. Både Bjørn Stærk («Togeventyret») og Erik Sveberg Dietrichs («Togferie») ga ut sine i fjor. Min bok, «Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene», kom ut i april i år.

Togbloggen ble bok

Så her i Togbloggens årsrapport for 2022 må det være lov å feire egen bokutgivelse som et av årets høydepunkter.

Boken fikk bra medieomtale da den kom ut. Nettavisen Bok365 trillet en 5’er, og Aftenpostens anmelder Erle Marie Sørheim tilla meg «både humør og gode formidlingsevner».

På Togbloggen har jeg også skrevet om egen bok, og de første bloggpostene i 2022 presenterer boken på denne måten:

I mai feiret jeg både Interrail 50 år og min egen ferske bokutgivelse i denne bloggposten som gjengir noen avsnitt fra boken der jeg skriver om interrailbillettens sterke og svake sider:

Jernbanens selvtillit og fantasi

Selvfølgelig er dette en bok med reiseruter og reiseinspirasjon, men det er også en praktisk bok.

Forlagsredaktøren i Cappelen Damm ryddet god plass til Startpakke for togferien. Der har jeg tatt den jobben ikke så mange orker å ta: Jeg har samlet og systematisert alle de rådene, nettsidene og tjenestene vi trenger for å planlegge egne ferier med tog i Norge, Norden og resten av Europa.

Men dette er jo også det store paradokset: Hvorfor skal det være så vanskelig å finne frem langs skinnene? Og hvorfor gjør ikke jernbanen selv mer for å hjelpe folk til å ta tog heller enn fly på lange reiser?

«Det er som om jernbanen ikke har hverken selvtillit eller fantasi nok til å fortelle om det store eventyret den er en del av», skriver jeg på en av de første sidene – i en del av boken som handler om reisevanene våre.

Reisevanene våre har endret seg radikalt flere ganger. De kan endres igjen, men det må noen grep til.

Nye vyer fra Vy?

Strekningen Oslo-København er «the missing link» – ikke bare fordi togforbindelsene er dårlige, men også fordi togbillettene er nærmest umulige å finne.

Langt fra alle går rundt og vet at det per i dag bare er svenske SJ som kan selge hele reisen fra Oslo til København med tog – og det er jo ikke intuitivt at det er slik det er.

For de fleste nordmenn er det langt mer nærliggende å gå til gamle NSB, som nå heter Vy og kjører tog Oslo-Göteborg.

Der har det til nå vært nada hjelp å få.

Flere av oss som har engasjert oss som bloggere og aktive i Togferie-gruppen på Facebook, har spilt inn til Vy at dette problemet må løses hvis en vil at flere skal velge tog på reiser til og fra Norge.

At Vy nå har vist stor forståelse for problemet, bidrar også til min optimisme for nordmenns togferier i tiden fremover.

Mine togreiser i 2022

Selv har jeg jo brukt så mye tid på alle disse viderverdighetene at jeg kan finne ut av de fleste togreiser. Nå har jeg til og med min egen bok å slå opp i om det i farten skulle være noe jeg har glemt…

Noen av rådene jeg gir i «Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene», viste seg å bli spesielt gode i årets sommersesong:

Et generelt godt råd er dessuten å ta det med ro og stoppe underveis. Velger vi å reise på den måten, kan selv strekningen Oslo-København-Hamburg gi oss en fin ferie:

Mange bruker sommeren til å reise langt, selv tar jeg det helst med ro i Norden når dagene er lange og nettene lyse. Denne sommeren var jeg så kortreist at jeg ikke engang hadde tenkt å blogge om det. Men så endte jeg opp med å bli så begeistret at det ble en bloggpost likevel:

De to siste togreisene jeg har blogget om i 2022, er desto lengre. Den ene gikk nordover, den andre rett sørover. Kanskje er det dårlig skikk av en blogger å rangere sine egne bloggposter, men begge disse mener jeg selv er ganske gode:

Det er bruk for oss også i 2023

Leser du den siste av disse bloggpostene mine, får du dessuten litt av «supersparetipset» jeg skriver mer om i «Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene»:

Hele strekningen Kiel-Marseille kan kjøpes enkelt for noen hundrelapper fra Deutsche Bahn.

For det er jo ikke det at ikke jernbanen har gode tilbud. Problemet er at ingen i jernbanen foreløpig har tatt seg bryet med å fortelle oss hvordan vi finner dem.

Derfor tror jeg vi trenger togferiegruppe, togbloggere og togbøker også i 2023.

Jeg har i hvert fall ikke planer om å gi meg.

Tidligere årsrapporter fra Togbloggen
 
Tog Oslo-Göteborg-København-Hamburg i 2023

Takk til redaktør Kristian Skjellum Aas som på Naturvernforbundets nettside holder oss oppdatert med alt vi trenger å vite om (det fortsatt dårlige) tilbudet med tog Oslo-København-Hamburg: