«Det er langt fram, sa kjerringa og så seg tilbake.» Tiden er inne for ny årsrapport med stort og smått fra Togbloggen, og i denne lar jeg gamle, stilige Stålvogntoget dra oss i gang fra Hamar stasjon.

23. januar 2023 var en gnistrende kald vinterdag i Innlandet. Morgenhimmelen over Mjøsa var så gyllen at selv folk som bare var på vei til en vanlig mandag på jobb, måtte legge merke til den.

Tog kom og gikk, som tog pleier å gjøre, og selv ankom jeg Hamar stasjon med Vys regiontog fra Oslo – et moderne og greit tog tilrettelagt for intercity-pendlere på Østlandet. Nøkternt og hverdagslig holdt det sin rutetabell og fortsatte til Lillehammer.

En reise tilbake i tid

Jeg skulle også videre til Lillehammer, men min reise gikk samtidig langt tilbake i tid – til den gang da Vy fortsatt var NSB og Norges statsbaner fortsatt tenkte at folk kunne fortjene å sitte ikke bare godt nok, men riktig godt på sine togreiser.

På Hamar stasjon stod denne mandagen i januar 2023 selveste Stålvogntoget oppstilt.

Det eies av Jernbanemuseet og kjøres kun som veterantog på forhåndsbestilte turer. Jernbaneentusiaster fra fjern og nær melder seg på når anledningen byr seg, og det de betaler for, er å reise akkurat slik det var helt vanlig å reise på Dovrebanen og Nordlandsbanen på 1970-1990-tallet.

Jøss. Stilig.

«Jøss. Stilig.» «Åh!! Kunne ønske disse fantes fortsatt!!!» «Mye bedre enn det som er nå!» «Disse vognene og setene var suverene. … Forstår ikke hvorfor alt som er stilig og funker bra skal fjernes.»

Slike kommentarer som dette fikk jeg mange av da jeg senere samme dag delte bildene mine i sosiale medier.

Jeg hadde tatt bilde av et gammelt diesellokomotiv under gyllen vinterhimmel, men ikke minst hadde jeg gått gjennom vogn etter vogn og fotografert seter av ulike slag. Alle med det til felles at de var komfortable. De fleste av dem til og med ekstravagante etter dagens standard.

Reiseglede langs skinnene

Ingen kan mene at det er diesellokomotivene som har fremtiden foran seg. Elektrifisert jernbane er det derimot allment stor tro på. Som effektiv hverdagstransport til og fra byer, først og fremst.

Men også på lange distanser både i eget land og på kryss og tvers av landegrenser, er det stadig flere som mener at toget bærer oss langt bedre inn i fremtiden enn klimaverstingen fly.

Gleden over å reise på denne måten – langs skinnene – var mitt tema da jeg fikk tildelt mikrofon og taletid i Stålvogntogets scenevogn denne januardagen. Mens Stålvogntoget langsomt ruslet i henhold til sine egne rutetider nordover fra Hamar, snakket jeg om togreiser i Norge og Norden.

Og jammen rakk vi også å se på reiseruter og drømme oss helt ned til Sør-Spania og Middelhavet, før det gamle diesellokomotivet gjorde stopp ved Lillehammer skysstasjon.

Der gikk jeg av, og derfra brukte jeg resten av dagen til å fullføre ønskereprise på en reiserute jeg har skrevet om både i bok og på blogg: Mjøsa rundt – med buss videre til Gjøvik, og Gjøvikbanen tilbake til Oslo.

Årets mest leste bloggpost

Helt siden jeg i januar 2020 la ut bloggposten «Fra Oslo til Malaga med tog – tre reiseruter 2020» har den vært av de mest leste på Togbloggen. Når 2023 oppsummeres, ser jeg at den også dette året har ligget helt på topp.

Det er nok raskeste reiserute de fleste søker etter, vil jeg tro. Alle som har reist litt med tog, vet at det likevel ofte er omveiene og stoppene som gir aller mest reiseglede.

I februar 2023 dro mannen min og jeg av sted med hver vår interrailbillett på mobilene. To seniorbilletter på 1. klasse, kjøpt på Interrails jubileumstilbud året før. Vi hadde, som vi pleier å ha, en liten by i Sør-Spania som reisens mål.

Men denne gangen var vi ekstra rause med omveier og stopp underveis.

Panoramaeventyr i Alpene

Som en godt planlagt start på spaniaturen tok vi omveien om Sveits, og reiste fra Chur til Brig med turisttoget Glacier Express. Det er, kort fortalt, en rullende restaurant som til tross for navnet går svært langsomt gjennom noe av det aller fineste alpelandskapet.

Våre forhåndskjøpte plassreservasjoner (ca. 430 kroner per person) ga oss den absolutt mest luksuriøse togopplevelsen vi til nå har hatt. Og det enda vi «bare» reiste på 1. klasse og ikke tok oss råd til «Glacier Express Excellence Class», som ville kostet noen tusenlapper ekstra.

Togbloggens statistikk tyder på at det er mange der ute som drømmer om slike reiser. Bloggposten fra Glacier Express ble lagt ut i mars og er blitt en av årets mest leste:

Lofferliv gjennom Frankrike

Fra vi gikk av Glacier Express i Brig til vi fire dager senere tok et spansk høyhastighetstog direkte fra Barcelona til Malaga, reiste vi på denne turen bare med regionale og lokale tog.

Da er interraillivet slik mange mener det helst skal være: Ingen plassreservasjoner å tenke på. Det er bare å søke opp de neste avgangene, velge den som passer best der og da, aktivere reisen – og gå om bord!

Slik snirklet vi oss gjennom Frankrike og fikk med oss byer og landskap langt fra nærmeste høyhastighetslinje.

Nå på slutten av 2023 stikker det litt i togbloggersamvittigheten min fordi jeg ikke har skrevet mer om byene Clermont-Ferrand og Vichy og de fine – og til dels underlige – togreisene gjennom fransk landsbygd og over fascinerende ødeland i Central Massif.

Hva koster det å reise med tog til Spania?

En slags oppsummering av interrailreisen sørover ble det likevel i denne bloggposten:

Der forteller jeg både hvor raskt og billig det lar seg gjøre å reise Oslo-Malaga med tog, men også hvordan vi la inn omveier og tøyde våre interrailbilletter for å få mest mulig ut av reisen denne gangen.

Også denne ligger inne blant årets mest leste.

Et høydepunkt i Pyreneene

Spør du mannen min og meg i dag om hva vi husker best fra reisen vår til og fra Spania i februar, er det slett ikke sikkert at noen av oss kommer til å nevne Glacier Express som det første.

Sannsynligvis vil vi begge begynne med å fortelle om reisedagen da vi tok et forunderlig lokaltog fra Barcelona helt til Latour-de-Carol på fransk side av grensen i Pyreneene.

Den har jeg skrevet om i denne bloggposten, som ikke er blant Togbloggens mest leste, men en jeg absolutt vil anbefale – særlig for alle som tenker seg til Spania på interrailbillett:

Svenskekysten på harrypris!

Heller ikke sommerens eneste bloggpost har kommet inn på «besteselgerlisten». Da vi tuslet rundt med tog, buss og ferge på den svenske vestkysten, var vel alle andre togfolk først og fremst opptatt med å reise langt og mye sørover i Europa.

Men leser du denne nå, får du suverene tips for en sommerferie på billige svenske billetter. Til og med øyhopping har trafikkselskapet Västtrafik lagt opp til:

Lett og billig til Italia

På Togbloggen rundet jeg av reiseåret med denne bloggposten:

Langt fra alltid, men noen ganger, er det både lett og billig å kjøpe togbilletter. Fra Kiel og helt til Bologna reiste vi for 62 euro per person, på 1. klasse. Med på kjøpet fikk vi en fantastisk flott reisedag over Brennerpasset i Alpene.

Melkeruta vi seilte forbi

I denne årsrapporten hører det med både en bekjennelse og et sukk mot slutten: Jeg har seilt «Melkeruta» forbi på begge togturene mine sørover i Europa dette året.

Det er ikke det beste valget hverken for klimaet eller lommeboka å starte reisene med ColorLine fra Oslo til Kiel. Men enkelt er det, og besnærende behagelig.

Så lenge jeg har holdt på med Togbloggen, og det er nå på niende året, har jeg sukket over de dårlige togforbindelsene mellom Oslo og Tyskland.

Årets gode nyhet er at Vy, som kjører togene mellom Oslo og Göteborg, har økt antallet avganger. Det er bra! Men strekningen kommer til å beholde kallenavnet «Melkeruta» så lenge vi må vi bytte tog både i Göteborg og København.

Dessuten har ingen av togene restaurantvogn, og Vys Göteborg-rute kjøres nå med samme nøkterne togsett som intercity-ruten mellom Oslo og Lillehammer.

Noe ganske annet hadde det min santen vært å legge ut på en langtur sørover mot kontinentet i NSBs gamle Stålvogntog!

Det er langt fram, sa kjerringa

Togferiefolket er et tålmodig folkeslag. Vi tar det vi får (- eller jukser med ferge forbi) og håper hvert år at det skal bli bedre. Noe det da faktisk også blir, om enn med små skritt.

Her er noen av fremskrittene i 2023:

  • Vy har begynt å vise interesse for togreiser i Europa. På selskapets hjemmeside er det nå satt opp en søketjeneste for kjøp av europeiske togbilletter. Tjenesten er under utvikling og foreløpig er den langt fra god nok. Men Vy skal ha ros for å prøve! Jeg har skrevet mer i denne bloggposten: Slik finner vi tog til København – og videre i Europa
  • Det danske reisebyrået Togrejse.dk har opprettet eget salgskontor i Norge. De satser sterkt på å få danske og andre europeiske togturister hit til landet, men vil også selge europeiske togbilletter til nordmenn. Byrået har gode avtaler med en lang rekke togselskap og er kjent for å ha moderate gebyrer på tjenestene sine.
  • Tog24, som eies og administreres av redaktør Frode Pedersen, har i 2023 etablert seg som et aktivt nettsted for små og store nyheter fra jernbanen.
  • Gruppa Togferie på Facebook har fortsatt å øke og har nå 57 900 medlemmer. Dette er så absolutt viktigste forum for alle med interesse for togreiser i inn- og utland, og et sted der togfolket både hjelper og inspirerer hverandre.

Takk for det gamle – og godt nytt år! Måtte det gå på skinner, og måtte det bli flere gode nyheter å fortelle om på slutten av 2024.

Tidligere årsrapporter fra Togbloggen