Vi reiste gjennom fine byer og vekslende landskap til Spania og hjem igjen. En togreise gir mye opplevelse med på kjøpet, og vår skattekiste er full! Men hva koster det å reise med tog til Spania?

Bildene jeg har valgt å starte denne bloggposten med, er fra Sveits.

Hva Sveits har – eller ikke har – med en spaniaferie å gjøre, skal jeg komme tilbake til.

Det jeg kan si allerede nå, er at i løpet av denne ferieturen vår i februar 2023 var det her – i Sveits – vi tenkte aller mest på kostnadene.

Telenor var den første til å sette oss på tanken: Mobilabonnementet mitt, som ellers dekker alle land vi reiser gjennom, meldte seg ut. En datapakke på 5 GB kunne kjøpes for «kun kr 499». Jo, takk.

Også da kredittkortet fikk kjørt seg i hotellresepsjonene i Zürich og Montreux, gjorde det vondt i reisebudsjettet. Hver av disse overnattingene kostet sånn omtrent det dobbelte av en hotellnatt med samme standard i franske og spanske byer.

Hvorfor Sveits når vi skal til Spania?

Så hva i all verden hadde vi egentlig i Sveits å gjøre? Ikke er det raskeste vei til Spania, og den billigste er det absolutt ikke.

Vi hadde det å gjøre at vi lenge hadde drømt om å se litt mer av Alpene.

Slike opplevelser kan vi som reiser med tog til Spania plukke med oss – om vi vil. Det gjør togturen til Spania dyrere enn den ellers ville vært, men totalt koster det likevel garantert mindre enn å ta en ny feriereise bare til Sveits senere.

Slik går det an å tenke, og slik tenkte vi da vi planla denne turen.

Hva koster det å reise med tog til Spania?

Det går også an å tenke annerledes. Noen ganger handler det om å komme frem så raskt og så rimelig som mulig.

Hvis du nå er utålmodig etter å få svar på spørsmålet «Hva koster det å reise med tog til Spania?», så er kortversjonen:

Med en grei reiserute trenger du fire dager fra Oslo til Málaga (eller tre hvis du legger inn et nattog).

Veldig røft regnet koster en slik togreise ca. 3800 for en voksen som reiser på 2. klasse og kjøper enkeltbilletter god tid på forhånd. Jeg har sjekket priser to måneder frem i tid.

Er du villig til å sove lite og bytte tog ofte, kan du reise raskere – og kanskje billigere.

En interrailbillett for voksen på 2. klasse koster ca. 3000 kroner for fire reisedager. Ungdom og seniorer får alltid lavere pris enn voksne på interrail. Billettene selges også med rabatt i noen kampanjeperioder hvert år.

På denne reiseruten er det krav om plassreservasjoner på flere tog, og minimumspris for disse er totalt ca. 400 kroner. Vil vi forhåndsbestille sitteplasser til spanske tog, blir det dyrere.

Men: Alle disse prisene oppgis med all verdens forbehold!
Husk spesielt at prisene på enkeltbilletter varierer sterkt avhengig av etterspørsel! I Spania øker dessuten konkurransen på skinnene, og det dukker opp nye lavpristilbud.

Interrailbilletten selges i prinsippet til samme pris av alle forhandlere, men på grunn av valutaforskjeller og gebyrer kan prisen likevel variere.

Slik reiste vi – to seniorer på interrail

Nå kan du enten scrolle rett ned til faktaboksene nederst i denne bloggposten og se nærmere på raskeste reiserute.

Eller du kan lese rolige videre og bli med to seniorer på tur til Spania slik vi valgte å reise denne gangen.

For oss var interrailbillettene allerede på plass. Vi kjøpte våre på Interrails jubileumstilbud i fjor, og hadde derfor sikret oss 1. klasse og raust med reisedager til hyggelig pris.

Totalt var vi på reise i nesten tre uker, inkludert litt hjemmekontor i Spania.

Hjem igjen tok vi en annen og litt raskere rute. Denne bloggposten handler om turen til Sør-Spania, og hva vi gjorde for å få mest mulig og det beste ut av interrailbillettene våre.

Panoramatoget Glacier Express

En torsdag morgen tidlig i februar satt vi på et strøkent toetasjes sveitsisk regiontog på vei ut fra Zürich. For oss var dette et planlagt høydepunkt på spaniaturen. Også bokstavelig talt: Dagens reiserute skulle ta oss opp i over 2000 moh. i Oberalppasset.

Og ikke bare det, i Chur byttet vi over fra regiontog til turistmagneten Glacier Express.

De neste timene på denne reisen mot Spania satt vi derfor ved dekket bord på «the slowest express train in the world», fikk mat og drikke servert og så på alpeeventyret gjennom panoramavinduer.

En fantastisk opplevelse som mange av våre medpassasjerer hadde flydd over verdenshavene for å få med seg.

Interrail med någo attåt

Med interrailbillettene våre kunne vi reist langs akkurat samme spektakulære rute over Oberalppasset med ordinære regiontog uten å betale noe som helst ekstra. Men i så fall med togbytter underveis og uten «panoramaluksus».

Den forhåndsbestilte plassbilletten til Glacier Express kostet oss 430 kroner per person på 1. klasse. Mat og drikke kom i tillegg, og noen billigdag på tur var dette ikke!

På den annen side – hvis det er akkurat dette spesielle toget en vil reise med, gir interrailbilletten faktisk god uttelling. Vanlige enkeltbilletter med Glacier Express er nemlig svindyre!

Hvor lang er en strikk?

Å svare på hva det koster å reise med tog til Spania, er på sett og vis som å svare på hvor lang en strikk er. Alt avhenger av hvordan vi reiser – og valgmulighetene er tilnærmet uendelige.

Vi tøyde vår strikk ganske hardt i Sveits.

Etter 4,5 timer med «togturist-luksus» om bord på Glacier Express fra Chur til Brig, tok vi regiontog videre til Montreux og overnattet på et hotell med panoramautsikt over Genèvesjøen. Strålende vakkert, uforglemmelig spektakulært – og relativt dyrt, alt sammen.

Likevel var det de neste dagene som hadde aller mest eventyr og opplevelse i seg.

Nå slakket vi opp, og sørget for å få så mye vi kunne ut av de kronene vi allerede hadde brukt på to interrailbilletter.

Fra Brig i Sveits til Barcelona i Spania reiste vi uten å kjøpe en eneste plassreservasjon.

Sceneskifte i Genève

I Sveits var alle togene vi reiste med, nye og blankpolerte. På jernbanestasjonen i Genève gikk vi over på et nedtagget og nedslitt fransk regiontog til Lyon – og opplevde et fascinerende sceneskifte.

Fra Togbloggens Instagram-konto låner jeg litt fra rapporten jeg delte samme dag:

«Det ene toalettet om bord var stengt. Det som var åpent, var umulig å låse. Og det var lenge siden noen hadde klart å spyle ned. For å komme dit, måtte vi gjennom en av de overfylte vognene og underveis måtte midtgangen ryddes for barnevogn med to kaniner i. Jeg tuller ikke.

Men på 1. klasse der vi satt, var setene brede, dype og ekstremt gode. Som den gamle yndlingssofaen vi til slutt kastet – engang på 90-tallet.»

Frankrike fra innsiden

På våre etter hvert ganske mange reiser til og fra Spania med tog har vi – nødvendigvis – vært gjennom Frankrike, men hittil alltid enten med nattog eller raskbente TGV’er.

Denne gangen tok vi oss tid til å se mer av Frankrike «fra innsiden».

Vi fortsatte fra Lyon til Clermont-Ferrand, og overnattet to netter der, på et hotell med utsikt til byens mest ikoniske motiver: Katedralen Notre-Dame-de-l’Assomption og det vulkanske fjellet Puy de Dôme.

Her – og i nabobyen Vichy – fikk vi også med egne øyne se litt av det enorme folkehavet som denne helgen i februar marsjerte gjennom franske gater. At mange franskmenn protesterer mot Macrons varslede pensjonsreform, kan vi lese oss til hjemme.

Hvor massive protestene er, måtte vi hit for riktig å skjønne.

Med tog over Massif Central

Fra Clermont-Ferrand er det to jernbanelinjer sørover mot kysten. Begge går over Massif Central, et fjellmassiv som alle høyhastighetstog holder seg langt unna. Enn så lenge går det daglige direkteruter på begge disse gamle linjene – den ene til Nîmes, den andre til Béziers.

Vi valgte den siste. Både fordi det er korteste rute mot Spania, men også fordi det er denne som mest akutt trues av å bli nedlagt.

Helt «direkte» skulle den imidlertid vise seg ikke å være. I Neussargues fikk vi plutselig et togbytte, men med samme konduktør og tognummer fortsatte vi å snirkle oss videre sørover.

Togturen sørover til Beziers tar 6,5 timer. I vårt tilfelle gikk det med nesten en time til. Legg alltid inn rom for forsinkelser i reiseplanene!

Hele denne reisen er – med god grunn – markert med grønt for «scenic route» på jernbanekartet. Toget klatrer opp i massivet og holder seg i tusen meters høyde mye av turen, og det aller meste av denne dagen var vi langt, langt fra turistenes allfarveier i Frankrike.

Frihet og likhet i Frankrike

Har vi interrailbillett og tar oss tid, kan vi få utrolig mye ekte reiseglede ved å rusle langsomt gjennom Frankrike på denne måten, med tog som ikke krever plassreservasjoner.

Friheten får vi ved å kunne velge på sparket hvilke tog vi reiser med, og ofte er det rikelig med avganger å ta av.

Litt likhet og brorskap følger også med. Bare unntaksvis er det 1. klasse på disse togene, og bistrovogn behøver du ikke lete etter. Her må en ta med niste, og i beste fall håpe at det er mulig å lade mobilen om bord. Et slags toalett vil det alltid være.

Bråstopp i Barcelona

På vår reise snirklet vi videre med slike småtog helt inn i Spania.

Fra Béziers fortsatte vi via Narbonne til Perpignan, overnattet på stasjonshotellet Kyriad Prestige, og kom oss neste formiddag til Barcelona Sants med regiontog via grensebyen Port-Bou.

Særlig det første strekket er riktig fint. Regiontoget sørover fra Perpignan stryker seg tett inntil kyst og klipper. Etter togbytte i Port-Bou er det ikke like vakkert, og langt mer folksomt.

På det meste av denne turen til Spania i februar hadde vi fordel av å reise utenfor sesong, men i storbyene skal folk på jobb uansett årstid. Inn mot Barcelona ble det trangt.

I Barcelona er det dessuten bråstopp på friheten for interrailere som skal videre til Málaga.

Spansk sprekk i budsjettet

Hadde målet bare vært å få mest mulig ut av interrailbillettene, burde vi ha stoppet og snudd i Barcelona.

Herfra må vi over på spanske høyhastighetstog for å komme helt til Málaga, og disse kan vi ikke så mye som nærme oss uten å vise frem en plassreservasjon.

Reisebudsjettet får seg en smell, enten vi vil eller ikke.

Andre plassreservasjoner kan kjøpes gebyrfritt på nett. De spanske må enten kjøpes på stasjon i landet, eller på forhånd med gebyr fra noen få utvalgte byråer.

Det er ikke så mange triks å ty til her, bortsett fra dette: Det daglige direktetoget Barcelona-Málaga krever bare én plassreservasjon. Bytter vi tog i Madrid, må vi ha to – og de koster det samme per nytt tog.

For oss kostet det 300 kroner per person å fyke i 300 km/t direkte fra Barcelona til Málaga denne ettermiddagen.

Et sukk ved reisens slutt

Det eneste daglige direktetoget fra Barcelona Sants ankommer Málaga-María Zambrano kl. 21.46. Det er tre minutter etter at siste lokaltog til «vår» lille by har forlatt sin perrong på samme stasjon.

Ofte er det dessverre slik jernbanen planlegger rutene sine, Europa rundt.

I vårt reisebudsjett måtte vi derfor rydde plass også til en hotellnatt i Málaga, selv om vi var bare 40 minutter fra et hus vi kan bo langt billigere i.

Slikt svir i budsjettet på en annen måte enn hotellnetter vi høyst frivillig legger inn i planene.

Overnattinger underveis er uansett ikke noe vi helt slipper unna når vi reiser med tog til Spania. Færrest blir det vi om vi reiser raskeste rute og legger inn et nattog der det er mulig. Den som først og fremst ser på togreisen til Spania som transport, bør tenke slik.

ColorLine – når gode råd er dyre

Selv om denne bloggposten starter med ekstra gode tog på en vakker omvei via Sveits, startet jo ikke reisen vår slik. Den startet hjemmefra, som for oss er Oslo.

Vi kunne tatt tog fra Oslo S kl. 06.08 første dag og kommet til Hamburg samme kveld kl. 20.21, etter togbytter i Göteborg og København. Med interrailbilletter kunne vi reist hele den strekningen uten plassreservasjoner nå utenfor høysesong.

Men å stå opp i otta for å rekke noe som helst er slikt to seniorer på togreise til Spania gjerne vil slippe.

Denne gangen startet vi derfor med ColorLine fra Oslo kl. 14.00 og gikk rett over på et direktetog fra Kiel til Zürich neste dag.

Fergeturen er ikke billig. Den valgte vi fordi det er en fristende enkel og behagelig måte å starte reisen til Spania på.

På tyske tog kan interrailere gå fritt av og på. At vi likevel hadde hver vår plassreservasjon til 65 kroner på den første og lange togstrekningen sørover, var derfor bare av bekvemmelighetshensyn.

Hele vår reiserute kan du se i kartet nedenfor.

«Telefonstorm» til Togbloggen

Det var vel helst tilfeldighetene som ville det slik, men samme dag som jeg kom frem til reisens egentlige mål, en liten by i Andalucia, var det to som sendte meg samme spørsmål: Hva koster det å reise med tog til Spania?

Det skal nok mer til før NRK kaller det «telefonstorm» på sitt sentralbord, men relativt sett var dette mye for lille Togbloggen. Og når to spør, kan det tyde på at det er flere der ute som lurer på det samme.

Der og da bestemte jeg meg derfor for å skrive denne bloggposten med kroner og øre som en slags rød tråd.

Senere – en vakker dag som måtte komme – vil jeg veldig gjerne hente opp igjen flere opplevelser fra «skattekista» og blogge mer om både det ene og det andre.

 

Reiserute med tog fra Oslo til Malaga

Dette er en av de raskeste og beste reiserutene med dagens togtilbud (mars 2023). Strekningen Hamburg-Basel kan også tas med nattog.

  • Dag 1: Oslo-Göteborg-København-Hamburg
  • Dag 2: Hamburg-Basel-Mulhouse
  • Dag 3: Mulhouse-Montpellier-Barcelona
  • Dag 4: Barcelona-Malaga

Både med enkeltbilletter og interrail er det mulig å kjøpe reisen for under 4000 kroner. Alderen din og når og hvordan du kjøper billettene, vil påvirke prisen. Ungdom (under 28) og seniorer (60+) får alltid rabatt på interrail.

Pris for enkeltbilletter Oslo-Malaga

Enkeltbilletter søkt opp to måneder frem i tid til denne 4-dagersturen med tog:

  • Ca. 3800 kroner på 2. klasse
  • Ca. 5000 på 1. klasse

Prisene oppgis med alle mulige forbehold!
Først og fremst fordi prisene varierer sterkt med etterspørsel, men også fordi valutaendringer kan slå inn. I tillegg må jeg selvfølgelig ta forbehold om mulige blings og regnefeil fra min side.

Hva koster interrailbillettene?

Entur gir den beste oversikten over ulike interrailbilletter og prisnivå: Informasjon om interrail

Billettene kan kjøpes fra for eksempel:

Valutaforskjeller og gebyrer kan påvirke prisene både på selve interrailbillettene og på plassreservasjonene vi må kjøpe i tillegg.

Hva koster plassreservasjonene til interrail?

Interrail.eu gir god oversikt over obligatoriske plassreservasjoner og hva de koster: Seat reservation fees

Se også denne gode guiden fra Naturvernforbundet: Jeg skal på interrail. Hvor bestiller jeg plassbilletter?

Plassreservasjoner i Spania

Alle plassreservasjoner kan kjøpes uten gebyrer på togstasjonene underveis. De aller fleste kan også forhåndsbestilles på nett. De spanske er et unntak.

Vil vi sikre oss reservasjoner til spanske tog på forhånd, er det per i dag bare noen utvalgte byråer som kan ordne det. 

Togreiser.no skaffer plassbilletter til disse prisene:

  • Barcelona-Malaga (direktetog) kr 300
  • Barcelona-Madrid kr 300
  • Madrid-Barcelona kr 300

Prisen inkluderer servicegebyr og gjelder enten disse plassbillettene brukes sammen med interrailbillett på 2. eller 1. klasse.

Hvor og hvordan kjøper vi enkeltbilletter?

Vil du reise til Spania på enkeltbilletter, kan du kjøpe dem selv her:

Dagtog Göteborg-Basel kan kjøpes på tyske bahn.com, og vi finner de beste prisene ved å søke på hele strekningen samlet. For å få en god reiserute: Legg inn f.eks. 12 timer til overnatting i Hamburg (Åpne Further options/Stopover)

Prisbevisste spaniafarere bør dessuten sjekke de nye lavpristilbudene som dukker opp: Iryo, Ouigo og Avlo. Foreløpig dekker de først og fremst Barcelona-Madrid, og vær obs på spesielle regler for bagasje mm. 

Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene

REKLAME FOR EGEN BOK: Hvordan vi best kan finne reiseruter og kjøpe togbilletter, har jeg skrevet mye om i «Startpakke for togferien» i boken min.

Der har jeg også skrevet mer om å reise med tog til Spania.

ANNONSELENKE: «Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene» 

Fra og med 1. mai 2023 selges boken med rabatt!