Fra Oslo til Oppdal er det en fem timer lang festforestilling: Mjøsa, Lågen og Dovrefjell. Fra Oppdal svevde vi videre til fjells i løpet av noen minutter. Bli med på helgetur med tog – og gondol!

I flere tiår nå har nordmenn vært vant til å ta helgeturer både hit og dit. Ofte dit – ut av landet, til London, Barcelona, Paris og Berlin. Også vi som helst reiser med tog, har tatt helgeturer på kryss og tvers. For min egen del har det ofte blitt en kort sommerreise med svenske tog til «smultronställen» i Sverige.

Sommeren 2020 er annerledes. Vi lærer oss å tenke nytt.

Intermesso med NSB på Lillehammer

For meg begynner denne lille sommerturen på Lillehammer. Der hadde jeg et ærend. Jeg har rett som det er et ærend på Lillehammer. Hver gang tar jeg toget, og jeg er fortsatt ikke blitt mer blasert enn at jeg fryder meg over det lange, fine strekket langs Mjøsa.

Mellom Oslo, som er mitt startpunkt, og Lillehammer er vi dessuten innenfor InterCity-området. I et ellers karrig jernbaneland er det noe nesten kontinentalt over togtilbudet akkurat her. Det er avganger å velge mellom, det går faktisk an å reise litt på sparket. Som regel har jeg åpen retur og tar den avgangen som der og da passer best hjem igjen.

Ikke slik denne gangen. Nå har jeg forhåndsbestilt plass med fjerntoget nordover fra Lillehammer kl 18.12.

Desto mer tid på Lillehammer, og for første gang på lenge får jeg derfor også med meg et besøk på Maihaugen.

Det kunne så visst vært reisens mål i seg selv, men nå blir det et velplassert intermesso. På Maihaugen møter jeg jernbanenorge slik landet en gang var før politikere, selskapsledelse og innleide konsulenter fikk nye vyer. På Maihaugen er det bare ett jernbaneselskap, og der heter det fortsatt N.S.B.

Til Lillehammer kom jeg denne dagen med et regiontog kjørt av Vy. Videre nordover skal jeg for første gang reise med svenskeide SJ NORD på norske skinner.

Første møte med SJ i Norge

Det er fint å stå på en perrong og vente på et tog. Ekstra fint når en vet at det allerede sitter en kjæreste om bord. Kjæresten har vært den samme i 38 år (- urundt jubileum som feires underveis), og det er blitt mange turer i løpet av disse årene. Stadig flere av dem med tog, og relativt mange med tog i Sverige. Men for aller første gang skal vi altså reise med svenske SJ i Norge.

Utenpå er toget fortsatt NSB-rødt. Interiøret er like grått som da Vy kjørte, og setene er foreløpig de samme. Det står fortsatt «Komfort» på dørene til det som ikke helt er 1. klasse, men nå heter det plutselig Premium.

Han som venter i vogn 1, er uansett blid og fornøyd, og her sitter vi bra. Har to vindusplasser og til sammen fire seter for oss selv, slik koronareglene sørger for på fjerntogene denne sommeren.

Norske kjøttkaker, fransk vin

Det er dette som er selve lykken ved å ta en helgetur med tog: Sette seg godt til rette. Vite at vi eier noen timer i fred og ro. Og når reisen går med tog i Norge, vet vi samtidig at vi har en festforestilling i vente utenfor vinduene.

Joda, vi har reist her før. Men du verden, så vel Gudbrandsdalen som Dovrefjell og Drivdalen tåler gjensyn.

Vi er i godlune og velger å møte også den norske togmaten med gjensynsglede. Svenskene har ikke gått løs på kjøkkenet med kjöttbullar og imperialisme. Det serveres norske kjøttkaker i brun saus, på papp, med fransk vin til, og vi må svaie og gå fire vogner fremover i togsettet for å få tak i godbitene.

Servering ved setene, som SJ har på 1. klasse i Sverige og har lovet på Premium i Norge, lar vente på seg. Dette er ikke veldig viktig, og noen vil til og med mene at det er totalt uviktig. Men jeg tror, at for å få enda flere til å ta helgetur med tog enda oftere, er bedre service om bord en god idé. Si fra når dere har fått det på plass, SJ NORD!

Postkort på postkort

Alle som har forsøkt, vet at det krever tålmodighet å fotografere fra tog. Det er ikke bare store landskap der ute, det er også så utrolig mye kratt som farer forbi og fort blir til uskarpe krusseduller. Jeg sletter og sletter. Likevel kunne jeg fylle et helt postkortstativ:

Gudbrandsdalslågen, noen ganger rolig, andre ganger vill i kastene. Gårder med torvtak like irrgrønne som engene rundt. Mektige Dovrefjell og de endeløse Fokstumyrene. Selveste Snøhetta, 2286 moh, i det fjerne. Fjellelver i fritt fall. Vårstigen høyt i bratthenget over oss gjennom Drivdalen. («Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa.» Aasmund Olavsson Vinje i Ferdaminne frå sumaren 1860.)

Og underveis et berettiget håp om å få se, og fotografere, moskus. Fra før vet jeg at den plutselig kan stå der, traust og rolig like ved jernbanelinjen, og stirre tilbake.

Bergensbanens lillebror

Det er ikke mange togstrekninger i verden som gir like mange fotomotiver i løpet av noen få timer som denne. Dovrebanen må like fullt finne seg i å være Bergensbanens litt mindre kjente lillebror. Sjeldnere å finne på internasjonale ti-på-topp-lister og mindre besøkt av utenlandske turister i et normalår.

Men ellers er mye likt. Begge var i sin tid store nasjonale løft, begge forbinder to landsdeler og forandret for alltid livsvilkårene for bygdene rundt seg. Og mens Bergensbanen har Flåmsbanen som bratt og vakker sidebane fra Myrdal, har Dovrebanen overgang til Raumabanen på Dombås. Også den litt mindre kjent og besøkt, men ellers i samme klasse.

Bergensbanen har rukket å feire både 100 og 110 år. Neste år er det Dovrebanens 100-årsjubileum som skal markeres.

Hotellhistorie på perrongen

Vi forlater ikke historien når vi går av toget på Oppdal kl 21.08 denne sommerkvelden, vi går rett inn i den.

Oppdal Turisthotell er ett av mange hoteller verden rundt som ble bygd samtidig med og på grunn av jernbanen. Hotellet og stasjonsbygningen på Oppdal ble tegnet av samme arkitekt, Gudmund Hoel, og hotellet åpnet tre år etter at Dovrebanen var ferdig.

Det var i sin tid et praktbygg. Kledd i oppdalskifer og med gjennomført høy standard. Som første norske hotell kunne det tilby sine gjester både kaldt og varmt vann på rommene.

Så må det være lov å legge til at historiens gang ikke har vært bare god for dette hotellet. Hagen er blitt rundkjøring, påbygget har lite med skifer å gjøre. Hotellet har i perioder vært stengt, og dagens standard er neppe på noen måte landsledende.

Men historien sitter like fullt i veggene, og hotellet ligger fortsatt på perrongen.

Ski og skifer

Det kan selvfølgelig føles litt off-piste å være sommerturist på Oppdal. Stedet trekker først og fremst folk som vil stå på ski, om vinteren. Men noen av oss har alltid satt pris på å reise utenom sesong og utenfor de tetteste turistløypene. Slik verden er akkurat nå, er det sannsynligvis stadig flere som vil verdsette akkurat det.

Noe av det fine med å reise er uansett og alltid å lære noe nytt. Vi gjør ingen dypdykk i Oppdals historie, men får med oss litt likevel.

Mellom stasjonsbygget og hotellet på Oppdal stasjon møter vi Olaf Skaslien. I 1915 kom han hit som byggmester for bygningene langs Dovrebane-anlegget. I dag står han her som en skiferbauta, med sitt eget slagord på kav solørdialekt: «Det skær gå!»

Tenk det! Oppdal har alltid hatt skifer, men en solung var det som skulle til. Skaslien utviklet en ny hoggemetode og la med det grunnlaget for stedets skiferindustri. (Mer om Skiferindustrien i Oppdal fra NRK Trøndelag, for den som vil.)

Luftig til fjells

Neste morgen: heldigvis har vi pakket for det vi er på, norgesferie. Ull, enda mer ull, luer, vindtett og vanntett. Votter er det eneste vi har glemt. Synd for oss, men med moderate turplaner skal det nok likevel gå bra.

Fra hotellet på perrongen til Oppdal skisenter er det en rusletur på en drøy kilometer, og så – Vipps! – har vi billett til en sommergondol for to.

Dette er en luftig, og lett, måte å komme til fjells på.

Men vanskelig å gå rett ut i terrenget, likevel, når det ligger en romslig panoramarestaurant på toppen. Kakao med krem og ferske kanelboller! Utsikt over Oppdal. The Hill 1125 er et godt bekjentskap, og jeg kommer gjerne tilbake både for pizza bakt i vedfyrt steinovn og for et glass vin en annen gang.

Jeg klarer likevel ikke å dy meg fra å tenke at noen må ha hatt en slapp dag på jobb da navnet ble bestemt, «The Hill»..
(REDIGERT: Heldigvis har bloggen lesere som vet mer enn meg. I ettertid har jeg fått forklaring på navnet: «The Hill» er rett og slett kallenavnet Hovden har blant alpinister både lokalt og nasjonalt.)

Sauene og vi

Vi ser en familie få syklene sine fraktet opp med heisen og etterpå fortsette på fjellveien fra anlegget. Det ser fint ut! Men ellers møter vi ingen som har tenkt seg videre innover eller oppover denne dagen.

Nå er vi midt i det som vinterstid er alpinistenes tumleplass. Det er heisanlegg på heisanlegg innover. I dag er det stille og folketomt. En regnbue, noen sauer – og ellers bare fjelltopp etter fjelltopp, så langt vi orker og vil.

Vi går i vind og vær. Det skifter mellom lett regn og mer regn, solregn, sol og litt hagl, men akkurat da vi setter oss til, i le bak en topp, er det bare sol. Og godt å være norgesturist på lett fjelltur.

Helgetur med tog, på Perrongen

Til kvelds har vi bestilt oss bord på Perrongen, Oppdal Turisthotells restaurant. Det er også hotellets frokostsal, og den ligger – som navnet forteller – perfekt til for turister på helgetur med tog.

I mellomtiden: middagshvil på et hotellrom der vi gjennom åpent vindu kan høre lyden av et ettermiddagstog som kommer, og går, på Dovrebanen.

Neste dag: En rolig dag på Oppdal mens en venter på toget hjemover igjen, kan gjerne brukes til galleri- og kafébesøk i Oppdal Kulturhus. Like ved ligger Oppdalsmuseet med bygdetun og temautstillinger. For turister på tur er det dessuten også lov å bare slappe av, med en god bok i hotellbaren.

Deretter kan hjemreisen med Dovrebanen tas som drømmereprise. Filmen snurrer igjen, men motsatt vei og med litt annet lys og kanskje litt annet vær.

På vår returreise våger vi oss også til å prøve SJ NORDs mest radikale påfunn til nå:

Togkaféen serverer varme vafler med seigmenn og syltetøy! Ja, det måtte svensker til for å innføre noe slikt på norske skinner, og jeg mistenker at de humret og lo da de gjorde det. Men tro du meg: det er frekt godt!

Etterord:

Om du fulgte @Togbloggen på Instagram underveis på denne turen, vil du vite at denne helgeturen med tog, ikke var det. Altså ikke en helgetur, men en tre dagers tur midt i uken. Du får ha meg unnskyldt. Den lille tilsnikelsen har jeg tillatt meg i håp om at bloggposten skal bli lettere å finne for folk som faktisk leter etter gode tips til en helgetur med tog nå når sommerferien er på hell, og det er helger de fleste har å bruke til slikt.

Flere tips til helgetur med tog

Underveis da jeg planla denne reisen, og etterpå mens jeg skrev bloggposten, har jeg tenkt på flere tilsvarende helgeturer med tog som jeg selv har lyst til å ta. Kanskje til inspirasjon for flere?

  • Bergensbanen Oslo-Voss
    På Voss kan vi gjøre det samme som vi gjorde på Oppdal: Gå av toget og rett inn på et hotell med lange tradisjoner, Fleischer’s Hotell. Fra jernbanestasjonen på Voss går det en ny gondol (2019) opp til Hangurstoppen Restaurant – og turterreng.
  • Dovrebanen Oslo-Kongsvoll
    Eller hva med å ta Dovrebanen igjen, men denne gangen gå av på Kongsvoll stasjon i Drivdalen og bo på Kongsvold Fjeldstue? Her må vi klare oss uten gondol, men er til gjengjeld midt i et fantastisk turterreng. Det er for eksempel mulig å gå Vårstigen, eller innover mot Reinheim og Snøhetta.
  • Bergensbanen Oslo-Finse
    Dette er en klassiker, men dessverre ikke tilgjengelig i 2020: Også på Finse ligger det et tradisjonsrikt hotell rett på perrongen, Finse 1222, og her er vi midt i turterrenget – uten bilvei, men med sykkelmuligheter på Rallarvegen.
    Både hotellet Finse 1222 og Finsehytta (DNT) holder stengt gjennom 2020.

Det er også mulig å lage seg en rundtur med Dovrebanen og Rørosbanen. De to banene, som nå begge driftes av SJ NORD, møtes på Hamar og på Støren. Hvis vi skulle tatt Rørosbanen tilbake etter oppholdet på Oppdal, ville det vært best å kombinere med buss til Støren, og tog sørover derfra på Rørosbanen.

Tips: Bruk den nasjonale ruteplanleggeren Entur! Der kommer både tog- og busstidene opp, og reiserutene vises på kartet.

Reiserute Oslo-Oppdal

Her er togene vi reiste med:

  • SJ NORD, avgang fra Oslo kl 16.02, ankomst Oppdal kl 21.08
  • SJ NORD, avgang fra Oppdal kl 17.06, ankomst Oslo kl 22.04
  • Dovrebanen har vært kjørt med reduserte avganger i sommer. Fra midten av august vil det også være mulig å velge et ettermiddagstog kl 15.02 fra Oppdal (unntatt lørdager).
Hvordan kjøpe billetter til en helgetur med tog
  • Vi valgte å kjøpe billettene våre på sj.no for å få del i SJ NORDs bonusprogram. Det går også an å kjøpe billettene fra Entur og fra Vy, men da blir det uten PRIO-poeng.
  • Mer info i bloggposten Togferie i Norge – guide for 2020
Flere relevante lenker
Flere bloggposter om norgesferie