En reise med Bergensbanen kan være ellevill moro i et knalloransje lekerom, halvgod kaffe, podkast på øret, fantastiske vyer, fine fjellturer og god byferie. For oss var det også en reise tilbake i tid.

Sommeren 2019 har vi sett og lest at rekordmange familier har reist langt på togferie. I vår familie valgte vi å gjøre det litt annerledes. Vi reiste «kort og bredt»: 12 personer tok togferie sammen i fire dager. Reiseruten var Oslo-Bergen-Finse-Oslo. Fire voksne, to tenåringer og to barn tok toget fra Oslo S en augustfredag kl 12.03. Fire unge voksne reiste etter med nattoget samme kveld.

I familiealbumet kommer disse fire dagene til å fylle side på side med smil og latter – tettere på og mye mer enn en bloggpost kan eller bør romme. Noen bilder og noen notater har jeg likevel lyst til å dele. Heng med!

En reise med Bergensbanen på 1950-tallet

Men aller først dette: Vår reise med Bergensbanen begynte egentlig i 1951.

Se for deg en ung familie: mor, far, tre smågutter – og en hest, tre sauer og seks kuer. Alle på vei til jernbanestasjonen i Bergen. På Vestlandet har de brutt opp fra en liten, veiløs grend på Strilelandet. Familiegården er solgt. På Østlandet er ny jord kjøpt. Den er flatere og mer fruktbar enn de karrige lyngheiene de kommer fra. Husdyrene vet det foreløpig ikke, men «gresset er grønnere» på den andre siden av Langfjella.

Far i familien ser kone og barn trygt om bord på toget i Bergen. Selv må han ta hånd om dyrene. Det betyr en reise over fjellene som nattogturister anno 2019 vil ha vondt for å forestille seg: Tre netter i en krøttervogn koblet til et godstog. Ingen andre bekvemmeligheter underveis enn det rennende vannet han kan klare å finne når toget av og til tar et lengre stopp.

Mannen min husker godt togreisen som gjorde ham til østlending som guttunge. Og nå mange år senere har vi tenkt oss til en liten grend ved en fjord. Vi tar en reise med Bergensbanen vestover for å komme dit.

En reise med Bergensbanen i 2019

6 timer 52 minutter virker som en lang evighet mens toget fortsatt står oppstilt på Oslo S. Vi rigger oss til, og kjeder oss allerede litt. Det forhandles om skjermtid og iPhone-tilgang. Bøker stables.

Og så aller først denne underlige svingen i østnorsk geografi, via Drammen til Hønefoss. Halvannen time med tog til en by vi ellers når på en time med bil.

Men bilen har ikke lekerom, det har vi her! Den smarteste innretningen NSB noen gang har kommet på, lever videre hos Vy som «NSB Familie». Allerede før Hokksund er ungene blitt varme i trøya og hjemmekjente inne på det knalloransje lekerommet. Det er lurt plassert. Ligger for seg selv. Hylende unger er knapt til besvær for noen. Lydene når oss som en dempet bekreftelse på at ungene er om bord. At de har det bra. Det er stort sett bare å slappe av.

Voksne og barn tøfler rundt i sokkelesten. Det er lett å komme i prat. En norsk guttunge med medbragt pokémonhefte leder an i samtalen. Pappa’n simultanoversetter til engelsk, mens spansk mamma oversetter videre til baskisk. Barn og voksne i engasjert samtale om Pikachu&co mens Bergensbanen gjør seg ferdig med Hallingdal.

En baskisk lokfører på Bergensbanen

Et sted underveis finner vi ut at pappa’n ved siden av oss er en vassekte lokfører fra Baskerland! Hjemme i San Sebastian kjører han lille, smalsporede Euskotren i rutetrafikk over den spansk-franske grensen. Kanskje var det han som fikk oss til franske Hendaye da vi reiste hjem med tog fra Spania i vår? Nå sitter han her, på Bergensbanen, og skal oppleve Hardangervidda sammen med oss.

Over vidda: Ingen er for gammel, for ung eller for bereist til å la seg fascinere og imponere av dette strekket. Mange går av på Myrdal for å ta Flåmsbanen, men vi som reiser videre mot Bergen, trekkes fortsatt mot vinduene. Nedstigningen mot Voss er også fantastisk vill og vakker.

Vi hadde en evighet på tog foran oss da vi startet turen. Men så er det akkurat som timene krøller seg sammen. Blir til små, tette sprettballer som farer av sted.

Plutselig er vi i Bergen.

Byferie i Bergen

Ingenting er bedre for togturister enn å komme til et hotell rett ved jernbanestasjonen. Er det et historisk hotell med lang tradisjon for å ta imot togturister, er det desto bedre! I Bergen tar vi inn på Hotell Terminus, får oss et enkelt måltid i hotellbaren. Og kaller det en dag.

Klokken 6.45 lørdag morgen er kaffen varm og frokostsalen åpen på Hotell Terminus. Da er det tre minutter til nattoget fra Oslo mater inn de fire siste i vårt reisefølge. Herfra er vi 12 på tur, og toget kan ikke hjelpe oss videre. For å nå ut til en liten grend ved en vestlandsfjord, som er vårt egentlige reisemål denne gangen, må vi ty til leiebiler.

Men for andre barnefamilier, besteforeldre og storfamilier som kan tenke seg å ta en ferietur fra Oslo med Bergensbanen: Bergen er en morsom by for alle aldre! Før vi går på toget igjen søndag kl 11.59, har vi – i tillegg til dagsutflukten til røttene på Strilelandet – fått med oss en god middag på byen, Akvariet i Bergen (de åtte yngste) og en morgentur til Fløifjellet (de fire eldste).

Fjellferie på Finse

Enda en gang går vi av toget og rett inn på et historisk hotell med lang tradisjon for å ta imot togturister. Finse 1222 er både bokstavelig talt og i overført betydning et høydepunkt for en reise med Bergensbanen.

Mellom (de sjeldne) togavgangene på Bergensbanen er det bare fjellet å forholde seg til her oppe. Ingen biler. Ingen butikker.

Fra vi kommer til Finse søndag ettermiddag kl 14.31 til vi reiser tilbake til Oslo mandag kl 18.19 har vi god tid til to fine fjellturer. I samlet flokk tar vi Sanddalsnuten søndag, mens feltet sprer seg neste dag: De eldste og de yngste tar den familievennlige turen opp til Blåisen (ca 2 timer hver vei). De sprekeste løper noen mil langs Rallarvegen og utover mot Simadalen eller tar et langstrekk i retning Geiteryggshytta.

På toget hjem igjen er vi en stillferdig gjeng. Slitne. Og veldig, veldig godt fornøyde.

En reise med Bergensbanen – så norsk, så internasjonal!

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer genuint nasjonalromantisk norsk enn en slik reise med Bergensbanen. Like fullt er et av de sterkeste inntrykkene vi har med oss hjem igjen, at dette har vært en internasjonal opplevelse.

Av alle vi har snakket med underveis, her er noen, i tillegg til den baskiske lokføreren og familien hans som allerede er introdusert: Svensk-kanadiere på fjelltur, et malaysisk par – også de på fjelltur og storøyd imponert over nordmenn i shorts (18 varmegrader og sol). Og ikke minst, australske Andrew på dagstur med Bergensbanen fra Oslo. Ham traff vi ved Blåisen, utstyrt for anledningen med Kvikklunsj og Solo.

Fortsatt er Bergensbanen som reiseopplevelse og turistattraksjon langt bedre markedsført i utlandet enn her hjemme. Lonely Planets reiseskribent Tom Hall oppsummerer mye i dette lille sitatet:

«Anywhere else, the Bergensbanen, or Bergen Line, would be heralded as a wonder of the world. Here, it’s a matter-of-fact way of linking the country’s two most important cities.”

Bergensbanen – nasjonalskatt på anbud

Etterord etter en reise med Bergensbanen i august 2019: Når dette skrives, ligger anbudspapirene i store bunker hos Jernbanedirektoratet. Fristen for å levere inn tilbud på Trafikkpakke Vest gikk ut 1. august. Innen året er omme skal direktoratet ha bestemt hvem som skal kjøre Bergensbanen de neste ni årene.

Til syvende og sist er det sikkert de store tallene som avgjør, men som reisende med et romantisk forhold til Bergensbanen har jeg min egen lille ønskeliste. Jeg ønsker meg små grep som kanskje kunne gjøre Bergensbanen til et mer attraktivt og naturlig valg for nordmenn, som i dag så unødvendig ofte tyr til flytoget for å få de fine opplevelsene.

Bedre restaurantvogn. Panoramavinduer. God kaffe. Og mest av alt: Mer offensiv markedsføring her hjemme. 

Men uansett hva som skjer: Kjære direktoratet – ikke skyll barna ut med badevannet! Sørg for all del for å beholde de knalloransje lekerommene!