Interrail Global-Pass selges i dag til ungdom, voksne og seniorer, dekker enten 2. eller 1. klasse og gjelder for reiseperioder fra fem dager til en hel måned i det meste av Europa. I tillegg kan Interrail kjøpes for ett og ett land.

Selv har jeg allerede vært på Interrail-ferie i 2017, og jeg reiste på en fleksibel billett som ga meg fem reisedager i løpet av 15 dager. Billetten var sponset, og det eneste kravet sponsoren – NSB – stilte, var at jeg skulle reise på 1. klasse. Det sier nok noe om hvordan togselskapene i dag tenker: Interrail er et tilbud som tilpasses nye grupper, og komfort kan være et vel så godt salgsargument som budsjett.

Nå er jeg for lengst vel hjemme igjen fra min lille ferie på Interrail-billett, og jeg har allerede delt noen av de beste godbitene fra reisen her på Togbloggen: Jeg har skrevet om en vakker morgentur langs den franske middelhavskysten fra Nice til Marseille, og jeg har skrevet om den lille og nokså ukjente perlen av et lokaltog, Blue Coast Train, som går mellom Marseille og Miramas.
Det fine med begge disse turene var at jeg fant tog jeg fritt kunne gå på og av med Interrail-billetten min, uten å ha plassbestilling på forhånd. Men på disse togene er det heller ingen forskjell på 1. og 2. klasse. Frihet, med andre ord, men ikke ekstra komfort.

..og to engler med trillevogn var i ferd med å servere varm mat og sørge for godt spansk i glasset

Så hva med komforten? Hvordan er det å være voksen interrailer med 1. klasse-billett på reise gjennom Europa?
Hadde du spurt meg på ettermiddagstoget fra Barcelona til Valencia, omtrent der det kjører inn i Parc Natural del Garraf med Middelhavet skummende hvitt inn fra venstre side, ville jeg svart: «Herregud, ingenting er bedre enn akkurat denne måten å reise på!» Da hadde jeg nettopp lest meg gjennom dagens meny, og to engler med trillevogn var i ferd med å servere varm mat og sørge for godt spansk i glasset.
På morgentoget samme dag fra Marseille til Barcelona, ville du fått et langt mer forbeholdent svar. Der var det ikke servering inkludert i 1. klasse-billetten, og det kostet 2,6 euro å få en kopp pulverkaffe i termokannevann. Så hva betalte vi egentlig for vi som tok førsteklasse på dette fransk-spanske høyhastighetstoget? Skinnseter, litt bedre plass og medpassasjerer med innestemme og pene vaner. Det blafret flere potetgullposer og luktet mer av folk og liv inne på 2. klasse, men også der satt passasjerene bra. Og kaffen var hverken bedre eller dårligere der inne.

Jeg reiste i lavsesong, og det var uansett god plass om bord på togene de dagene jeg reiste. I høysesong når trengselen er større, kan 1. klasse-komforten være mer verd. Men desto viktigere er det også å bestille nødvendige plassreverasjoner i god tid, særlig på franske høyhastighetstog der det er kvoter for interrailere.
Prisforskjellen mellom Interrail-billetter på 1. og 2. klasse er ikke større enn at mange nok vil la seg friste til en oppgradert klasse. Som mine to eksempler fra en og samme reisedag viser, er det imidlertid stort spenn i hva vi i praksis får når vi velger billetten fra øverste hylle.

Beste råd for en god togreise gjennom Europa gjelder enten vi velger 1. eller 2. klasse: Det er å bruke tid på planleggingen og selv bestemme hva slags feriereise vi vil ha.
En av fordelene med tog fremfor fly, er at de kjører oss helt inn i hjertet av de byene vi skal til. Tar du Interrail på ryggsekkmåten, vil du kanskje synes at noe av moroa er å gå på lykke og fromme ut i den nye byen for å finne et sted å sove. Er du voksen eller senior på 1. klasse, er det sannsynligvis større lykke å ha et hotellrom ferdig bestilt i lett gåavstand fra stasjonen.

I Marseille bodde jeg på Hotell Ibis Marseille Centre på Square Narvik. Den morgenen jeg reiste derfra, beregnet jeg ett kvarter fra jeg låste meg ut av hotellrommet i 4. etasje til togavgang. Og jeg hadde god tid! Det er komfort, slik jeg definerer det for min egen del.

I neste by på reisen, Valencia, var nærmeste hotell til jernbanestasjonen et barnevennlig hotell, Petit Palace Ruzafa. For en voksen på reise alene med trillebagen sin betyr det i og for seg ikke så mye at hotellet er tilrettelagt for barn – annet enn at det er til å bli i godt humør av. Det var lekekrok i resepsjonen, på badet var det små krakker til å stå på og rommet kunne lett gjøres om til familierom med køyesenger. Kult! Og det er en påminnelse om at ferie på Interrail-billett også er et aktuelt alternativ for småbarnsfamilier. Selvfølgelig er det det! Nytt er det nå dessuten at to barn under 12 år reiser gratis sammen med en voksen.

Det er noe merkelig nostalgisk og uforanderlig over det hele

Selve Interrail-billetten er like papirbasert i dag som den var på 1970-tallet, den gangen noen av oss kjøpte vår første. Med kulepenn må vi, på ære og samvittighet, oppgi reisedagene våre i sirlige kolonner og føre reiselogg underveis. Det er noe merkelig nostalgisk og uforanderlig over det hele, selv om Interrail-billetten har utviklet seg og tilpasset seg markedet med stadig nye varianter for alle aldersgrupper. 

Om Interrail fortsatt har livets rett? Ja, sannsynligvis, men vi må selv finne ut hvordan vi bruker billettene på beste måte, og det kan være smart å dele gode råd med hverandre. Om du reiser på Interrail i år og har lyst til å dele erfaringer som gjesteblogger her på Togbloggen – ta kontakt!