I Bourgogne drakk vi kortreist vin, handlet mat på det lokale markedet og hadde toget nesten for oss selv. Dette er en bakvei gjennom Frankrike og anbefalt rute når vi reiser med Interrail-billett. 

Vi tok toget gjennom Bourgogne og havnet på matmarkedet i Dijon. Her er råvarene rå og gjenkjennelige.

Europeiske togselskaper har mange slags nykker som vi som reiser med tog, må forholde oss til. Og den aller særeste fetteren i den europeiske togfamilien er franske SNCF.

frihet, likhet og brorskap kan du glemme når du kommer til Frankrike på Interrail-billett

Mange av oss har et nostalgisk og romantisk forhold til Interrail som den frie og rimelige måten å reise på. Fortsatt kan Interrail være et prisgunstig alternativ hvis vi reiser lange strekk gjennom Europa, men frihet, likhet og brorskap kan du glemme når du kommer til Frankrike på Interrail-billett.

For det første kreves det plassreservasjon for relativt mange av togrutene i Frankrike. Enda verre er det at franske SNCF også har laget egne kvoter for reisende med Interrail-billett på en rekke av rutene sine. Med andre ord kan vi som interrailere bli nektet sete om bord på et tog selv om det fortsatt er mange ledige plasser. Alternativet er dyrt, og det føles dumt: Vi må kjøpe en ordinær billett for å få den obligatoriske setereservasjonen.

Så hva gjør vi hvis vi vil reise med Interrail-billett gjennom Frankrike? Vi finner en bakvei og snirkler oss gjennom landet! Slik havnet vi i Bourgogne påsken 2016.

Vi skulle fra Paris og videre sørover til Spania, og ville nok valgt hurtigtog hele veien om det altså ikke hadde vært for denne franske stol-leken. På hovedrutene sørover med hurtigtog fra Gare de Lyon i Paris var kvotene for interrailere fylt opp før vi rakk å sette oss.

I Paris startet vi dessuten reisen slik alle reiser burde starte: Med en bedre lunsj på Le Train Bleu

Heldigvis er Frankrike et land der det er opplevelser nok til oss alle, selv om vi ikke får sitte på første forsøk. Et par reisedager med snirkletog gjennom den franske landsbygda byr på så mye rustikk sjarm at vi raskt glemmer at dette egentlig er nødløsning og omvei.

I Paris startet vi dessuten reisen slik alle reiser burde starte: Med en bedre lunsj på Le Train Bleu. Etablert i 1901 og totalrenovert tilbake til sin fordums storhet i 2014, er denne restauranten på Gare de Lyon i seg selv en attraksjon og alene nesten verd en reise. Her skal Coco Chanel og Brigitte Bardot ha trippet rundt som stamgjester sammen med andre kjente franske størrelser, og det tror vi så gjerne, selv om den eneste kjendisen vi så, var sveitsiske Bruno Ganz (kjent som Hitler i filmen Der Untergang).

Denne stasjonsrestauranten i særklasse ble bygget for å gi status til det å reise. Det fungerer fortsatt! Her løper serveringsfatene på raske kelnerben under lysekroner og takmalerier som ser ut som de hører hjemme i Versailles. Vi lurer et lite øyeblikk på om svette reisende med bagasje på slep kan gå inn et slikt sted, men det kan vi. Bagasjen blir tatt imot og satt på oppbevaring, og selv blir vi vartet opp på aller beste vis.

Fra Le Train Bleu er det utsikt rett ned på perrongene på Gare de Lyon, der mange av de største franske togrutene har startpunkt. Vi som skal lure oss bakveien gjennom Frankrike, må videre til en annen stasjon – lille og langt mer unnselige Gare de Bercy. Den ligger bare ti minutters gange fra storebror Lyon, men er som en søvnig småbystasjon i sammenligning. Her finner vi toget vårt, og her kan vi klatre om bord uten setereservasjon og uten kø og mas.

Snart gynger vi i fin togtakt sørøstover, og småsover oss ut på den franske landsbygda.

Etter en drøy time er det togbytte i Laroche-Migennes. Der rekker vi å handle litt brød og en billig flaske bourgognevin fra en kiosk på stasjonen før vi rusler videre med neste tog. Vi er allerede langt, langt unna pompøse paristilstander, har toget nesten for oss selv, slenger bena i setet og tenker at det å reise har status og er stor stas, også uten lysekroner og stramme kelnere.

Alle vet at den beste sennepen kommer fra Dijon. Men hva vet vi ellers om denne hovedstaden i Bourgogne, øst i Frankrike, nær grensen til Sveits? Etter en kveldstur i gamlebyen og en tidlig morgen på byens matmarked, vet vi i det minste at dette er en by det er vel verd å stanse i.

Dag to på reisen gjennom Frankrike tar vi et nytt regionaltog videre fra Dijon til Lyon. Fortsatt er det ingen krav om setereservasjon, og slik kunne vi også ha fortsatt om vi hadde reist videre fra Lyon via Port Bou helt sør i Frankrike og derfra over grensen til spanske Barcelona.

I Lyon melder vi imidlertid pass denne gangen. Vi lar Interrail-billett være Interrail-billett, og kjøper oss inn på et hurtigtog videre til Girona i Spania. Selvfølgelig ergerlig, men tidseffektivt.

Dag tre på reisen fra Paris og sørover våkner vi derfor i en spansk stasjonsby, med spanske Renfes fantastiske hurtigtognett utenfor hotelldøren. Da er «hele Spania» innen rekkevidde, og vi kommer til Malaga tidlig ettermiddag - på Interrail-billett med plassreservasjon, komfortabelt og kvotefritt.

Nyttige lenker for deg som vil reise med tog i Frankrike

Interrail.eu: Reservations in France

Her har Interrail.eu laget en god oversikt over tre aktuelle togruter fra Frankrike til Spania

Nettstedet seat61.com: A beginner's guide to Train travel in France

Slik reiste vi med tog fra Paris til Spania

Paris – Dijon, via Laroche-Migennes

  • 2 timer 50 min.

Vi overnattet i Dijon. 

Dijon – Lyon

  • 2 timer 5 min.

Lyon – Girona

  • 4 timer 30 min.
English summary

Forget about “Liberty, Equality and Fraternity” when travelling in France with Interrail-tickets! SNCF has put a limit to interrailers per train, therefore you might be denied a compulsory seat reservation even though the train is not fully booked.

What we did then, was to follow the route through Bourgogne, which does not require seat reservations. This brought us to Dijon (the mustard making icon), but then the next day, in Lyon, we gave in and bought ourselves a full price ticket to get out of France and over on the Spanish railways.

Even though we didn’t get our preferred tickets we did start the travel in the way all journeys in Paris should be started: Having lunch at Le Train Bleu, the newly renovated and still old time luxurious restaurant inside Gare de Lyon.

How we travelled by train from Paris to Girona (Spain) 

Paris – Dijon, via Laroche-Migennes (regional trains without compulsory seat reservation)

  • 2 h 50 m

We stayed in Dijon for one night.  

Dijon – Lyon (regional trains without compulsory seat reservation)

  • 2 h 5 m

Lyon – Girona (high-speed train) 

  • 4 h 30 m