Hjemreisen startet med morgentoget fra Malaga mot Ronda. Vi kjørte gjennom svimlende vakre Gargante el Chorro, byttet tog i Bobadilla og hadde fire fine ventetimer i Sevilla før neste tog derfra.

Slik fortsetter reisen:

I Sevilla forlater vi turist-Spania. I 4 timer og 40 minutter har vi nå ikke annet å gjøre enn å la mildt kveldslys, frodig landskap og spansk hverdagsliv blande seg med drømmene våre på reisen inn i Extremadura.

Kveldstoget nordover fra Sevilla har endestasjon i Cáceres. Der tumler vi av toget sammen med regionens studenter på vei tilbake til studiestart etter påskeferie. Vi har sett mor og far, søsken og kjærester vinke tappert fra perrongene langs jernbanelinjen. Så gjenkjennelig alt sammen – og så utrolig deilig å være med toget selv, denne gangen. Ikke bare stå igjen og vinke.

Studentene har et semester å fullføre, selv er vi på vei hjem fra påskeferie i Sør-Spania og følger vårt selvpålagte motto her på Togbloggen: Mest mulig opplevelse og minst mulig CO2-utslipp per tilbakelagte distanse. Derfor tar vi toget nordover, i hvert fall et stykke.

Hit har vi latt oss lede av tilfeldighetene – og to Michelin-stjerner

Vi har flybilletter hjem igjen fra Madrid, og kunne gjort unna hele togturen fra Malaga på snaue tre timer med hurtigtog. Men nå står vi altså her, i Cáceres i et nattemørkt Extremadura, helt vest i Spania på grensen til Portugal. Hit har vi latt oss lede av tilfeldighetene – og to Michelin-stjerner.

At Spania har noen av sine sterkeste mattradisjoner og ett av sine aller beste kjøkken akkurat her, fikk vi vite da vi tilfeldigvis fant en artikkel i The Guardian som begeistret beskriver Cáceres som «a worthy gastronomy capital of Spain for 2015» og ellers omtaler den som «a rough-cut jewel of a city».

Bedre kjent er det kanskje at gamlebyen i Cáceres står på UNESCOs verdensarvliste, og at det var her mange av eventyrerne på Columbus sin tid investerte rikdommene da de kom tilbake fra den nyoppdagede delen av verden. Eller muligens er det ikke så mange som vet det, heller? «It’s certainly puzzling that this gorgous town, one of Extremadura’s two provincial capitals and the region’s historic hub, has remained so little-known,» skriver The Guardian.

I løpet av den ene dagen vi har til rådighet i Cáceres, skal vi komme til å møte stedets fremste kjendiser: Storkene, som med stoisk ro hekker på toppen av mange av de monumentale byggene. Og Le Chef, Toño Pérez, som med stor sjarm og sikker presisjon sørger for at Restaurante Atrio og dens dype vinkjeller midt i gamlebyen forsvarer sine to Michelin-stjerner.

Ja! Vi valgte altså å legge igjen en stor del av reisebudsjettet i en trettenretters smaksmeny hos Toño, hans kompanjong José Polo og deres utvalgte medhjelpere. Vi har ikke så mange Michelin-restauranter å sammenligne med og er kanskje lette å imponere, men angrer i hvert fall ikke ett sekund. Dette er matkunst i deilige munnfuller og en velspilt forestilling der alt blir gjort for at alle skal føle seg velkomne, og vi gledet oss hele kvelden igjennom.

Til en helt annen pris, men fortsatt med stor, stor glede, er det mulig å spise seg gjennom gater og smug i gamlebyen. Bestill en øl, og du får en liten rett med på kjøpet. De lokale smakene og spesialitetene er aldri langt unna, enten du får gratis tapas servert sammen med et glass på en enkel bar eller betaler skjorta hos en kjendischef. Her er det sterke smaker av røkte spekepølser raust krydret med paprika, iberico skinke (laget av svarte svin som fores med eikenøtter) og en ost så fyldig og tyktflytende at den ikke kan fortelles, bare oppleves (torta del casar).

Men fortatt er dette den «hemmelige bakdøren» til ett av Spanias beste kjøkken

Neste morgen står vi igjen på stasjonen i Cáceres, nå for å ta et tidlig morgentog til Madrid. Vi starter ut i mørke, og bare aner av stigningene vi tar og svingene vi gjør, at landskapet er vakkert. En mørkerød morgensol slår langsomt følge med oss, og den spanske frodigheten får konturer.

Selve togturen fra Malaga til Madrid via Sevilla og Cáceres, tar til sammen i overkant av 11 timer, pluss fire timer i Sevilla og en nødvendig overnatting underveis. Spanjolenes fantastiske hurtigtognett har ennå ikke nådd Extremadura, men er under bygging. Etter planen blir Cáceres en stasjon på den nye linjen mellom Madrid og Lisboa. Da vil trolig mye endre seg, og byen får kanskje den oppmerksomheten den fortjener.

Men fortatt er dette den «hemmelige bakdøren» til ett av Spanias beste kjøkken.

Nyttig lenke for togreisen til Extremadura i Spania

Her på Renfes hjemmeside finner du de spanske regiontogene

Lesetips før et besøk i Cáceres

The Guardian: Time for extra helpings: a foodie tour of Cáceres, Spain

UNESCO World Heritage List: Old Town of Cáceres