«Türi» fastholdt damen i billettluken. «T-o-r-i» stavet vi, enda en gang. Det tok litt tid å få orden på vokalene, men ellers gikk alt på skinner: Rett ut i myra i Estland.

Vi tok toget fra Tallin og havnet på truger i myra i Soomaa nasjonalpark.

En tidlig og stille morgenstund i Tori kan vi for så vidt forstå billettdamens bekymring. Tori viser seg å være bare en «melkerampe» langs jernbanesporet fra Tallin til kyst- og feriebyen Pärnu. Et fraflyttet hus ser blindt på oss fra en overgrodd hage. En forlatt bil understreker stillheten. Og ellers bare en grusvei rett ut i det flate landskapet. Ingen guide å se, heller.

Og så – som troll av eske – spretter en rødsprengt kar opp fra benken i togskuret. Om vi har en sigarett å gi ham – vær så snill? Aldri har vi hatt dårligere samvittighet for ikke å røyke. Vår venn faller tungt tilbake i fylleangsten sin, og det er flere timer til neste tog og neste mulighet for å bomme noe som helst.

Men så hører vi den gode lyden av bilhjul på grus, og der er Algis Martsoo fra Wilderness Experience in Estonia. «Sorry!» Det har vært en hektisk sommersesong, i går var første fridag på lenge. Det var litt tungt å stå opp i dag.

Vi er de eneste gjestene denne fredagen i september på en tur som skal vare i åtte timer og være ferdig kl 16. Vår nye innsikt i hva Tori «jernbanestasjon» har å tilby og vissheten om at toget tilbake til Tallin ikke går før kl 19.06, får oss til å spørre allerede nå om vi kanskje kan bli kjørt til Pärnu etter endt tur. «No problem!» Vi kan bli kjørt til Pärnu eller ta buss dit, men la oss nå først se på kartet, se an dagen og se hva vi får lyst til underveis.

– OK?
– OK!

Og nå skal vi altså ut i myra i Soomaa nasjonalpark. På truger.

Hvordan i all verden kommer man på å gjøre slikt? Algis smiler litt, han også. Det går an å ta turer ut på de store myrene her i Estland uten truger. Men da kommer det jo ikke folk! «Bog shoeing» derimot, det trekker både estlendere og tilreisende turister.

Hvilke naturopplevelser det er mulig å få her ute i denne uendeligheten av et landskap, vet vi mye mer om noen timer senere. Soomaa har tilsammen fire myrer, og den vi går på, dekker alene 11 000 hektar. Det er som å være på havet der ute! Ikke bare fordi det mange ganger gynger under oss, men fordi øyet ikke stanses av noe annet enn horisonten 360 grader rundt.

Det er ingen andre enn oss der ute denne dagen, og stillheten blir bare brutt én gang. Det er når to jagerfly finner det formålstjenlig å fly lavt over Soomaa for å markere at de estiske myrene er NATO-land nå.

..men ofte er det mulig å gå rett frem, bare en gynger jevnt av sted

Algis har vokst opp i Tori, men han var 20 år før han gikk på myrene første gang. De var regnet som farlige og var ikke et sted folk gikk hvis de ikke måtte. Nå går det folk her. Algis viser oss en trugetråkket sti i landskapet. Selv prøver han å finne nye ruter, men ser oss an før han bestemmer hvor vi skal gå. Vi må beherske teknikken først. Ikke fryse fast og bli stående stille når underlaget gir etter. Men for all del heller ikke få panikk og begynne å løpe. Så blir vi på et slags vis fortrolig med dette etter hvert, og gynger av sted fra tue til tue på trugene våre. Noen steder må vi snu og endre retning for å komme forbi de våteste partiene, men ofte er det mulig å gå rett frem, bare en gynger jevnt av sted.

Det er flere måter å komme ute i de estiske nasjonalparkene på. Mange steder er det bygd stier ut i myrene slik at folk kan gå på fast grunn, og svært mange velger også å holde seg i kano eller kajakk på elvene i landskapet rundt myrene. Vi avslutter vår tur på en slik ferdigbygd sti med utsiktstårn og badebrygge til, og deretter går vi ut av myrlandskapet og tar siste etappe i kano.

Soomaa er likevel først og fremst kjent for sin femte årstid. Da kommer flommen og endrer hele landskapet. Så flatt som Estland er, blir det ikke den voldsomme og ødeleggende flommen som kan ramme andre steder. Her fylles landskapet langsomt med vann, og store skogområder blir til stilleflytende elv. Da er det ny høysesong for turoperatørene som tar imot turister til en helt særegen naturopplevelse i kano og kajakk. Så neste gang vi skal til Estland bør kanskje være i april? Husk ullundertøy og eventyrlyst!

Algis kjenner landet og elsker landskapet. Han guider og forteller levende og engasjert, og tar seg god tid når han ser at gjestene trives. Idet vi parkerer ved toglinjen i Tori igjen, er det bare noen få minutter til Tallin-toget skal komme. Det var slik denne dagen ble.

– OK?
– OK!

Nyttig lenke for togreiser i Estland

Togruten vi tok fra Tallin til Tori i 2015, er dessverre nedlagt nå. Men i Estland er det tilsvarende natur og turtilbud flere steder. 
Oppdaterte togtider og priser på Elrons hjemmeside. 

Nyttig lenke hvis du får lyst til å prøve «bog shoeing»

Wilderness Experience in Estoina (turoperatøren vi valgte)

Slik reiste vi med tog fra Tallin til Soomaa nasjonalpark 

Tallin – Tori (tidlig morgentog).

  • 2 timer 6 min.

Tori – Tallin (tidlig kveldstog).

  • 2 timer 6 min. 

Vi hadde drøyt ni timer til rådighet i Soomaa nasjonalpark. 

Se også disse bloggpostene om å reise østover med tog fra Oslo S:
English summary

This is a blog post more about “bog shoeing” than about train travelling. Though, we had travelled by train and by ferry all the way from Oslo, via Stockholm to Tallinn in Estonia.

From Tallinn we wanted to explore some more of the country by train, and thought that little Tori along the rail line to Pärnu would be a good starting point for a walk on the Estonian bogs. And so it was!

How we travelled from Tallin to Soomaa National Park by train 

Early morning train from Tallin to Tori 

  • 2 h 6 m

Tori – Tallin in the afternoon

  • 2 timer 6 min. 

We spent about nine hours in Soomaa National Park.