På Oslo S kjemper vi oss til ståplasser på et Vy-tog. På Grorud stasjon går vi av og reiser tilbake med et NSB-tog på 1. klasse. Historiske togreiser tar oss med på en kulinarisk tur til den tapte tid.

Nede på perrongene på Oslo S ligner alt til forveksling en hvilken som helst torsdag ettermiddag i byen vår. Det er tett og travelt, og pendlertogene svisjer til og fra. Men vi to, min gode venninne Ingjerd og jeg, er allerede litt mer opprømte enn vi har for vane å være i ettermiddagsrushet.

Det skal vise seg å bli en tiltagende tilstand.

Men aller først L1 mot Lillestrøm med stopp på Bryn, Alna og Nyland før vi går av på Grorud stasjon. Her er så stille! Riktignok er vi ute i god tid, men likevel. Vi spør det eneste mennesket vi ser muligheten for å gripe tak i, en velkledd voksen dame.

«Historiske togreiser? Nei, det har jeg aldri hørt om her på Grorud. Sier dere det? Ja, men det kan sannelig være av interesse. Jeg skal sjekke den facebooksiden når jeg kommer hjem.»

Hun går. Vi står alene igjen ved spor 1 på Grorud stasjon.

Historiske togreiser – en reise tilbake i tid og rom

Men så, når noe først begynner å skje, skjer det til gjengjeld mye og ganske fort – og alt på motsatt side, ved spor 2 og 3. Vi skal, viser det seg, ikke bare på en reise tilbake i tid. Vi skal også tilbake dit vi kom fra, til Oslo S.

Helt siden 2008 er det med ujevne mellomrom blitt kjørt rundturer med museumstog fra Oslo, via Roa til Hønefoss og videre via Vikersund og Drammen tilbake til Oslo. Men noen ganger, og av grunner som en trolig må sitte langt inne i Bane NOR-systemet for å forstå, kjøres denne rundturen i motsatt retning. Slik altså nå.

Toget, som på den elektroniske tavlen annonseres med «Hønefoss. Ingen avstigning før Hønefoss», rygges inn i spor 3. Tre menn hopper kjapt ut. Og vips: Rød løper ute på perrongen. Musserende på stett innenfor.

En historisk togreise kan begynne!

En rundtur er nå en gang en rundtur, og for oss gjør ikke kjøreretningen så mye fra eller til. Bortsett fra dette: Nå skal vi aller først få med oss denne nesten uvirkelige opplevelsen av å komme tilbake til vår egen hverdag som utsendinger fra en annen tid.

Flere bloggposter om historiske tog
Som dronninger på historiske togreiser

«Madame syntes det hele var et Eventyr, og da hun havde nydt tre bredfulde Glas Champagne, klappet den lille Pariserinde begeistret i Hænderne.»

Knappere og bedre enn dette kan det neppe beskrives, selv om sitatet er over hundre år gammelt og hentet fra Stein Rivertons Mysteriet paa Bergensbanen. (Selv har jeg frekt og freidig stjålet denne litterære referansen fra En spisevogn til begjær på Disenkolonial.no – for øvrig en lesverdig tekst med mye informasjon om Historiske togreiser.)

Foran oss i vognsettet denne torsdag ettermiddagen på vei tilbake til Oslo S har vi Dronning Mauds favorittvogn. Den ble levert til åpningen av Bergensbanen i 1909, og ble senere – etter sigende – flittig benyttet av dronningen på hennes mange reiser tilbake til England, via Bergen.

Men også Ingjerd og jeg sitter som dronninger. Vi har sikret oss hver vår kurvstol i en restaurert vogn fra 1915. Her har vi vindusplasser og utsikt til grønske og graffiti i Groruddalen.

Deretter Barcode i Bjørvika på venstre side. Og så: den deilige følelsen av å flyte inn på en sentralbanestasjon anno 2019 og betrakte hele kaoset med minst 100 års avstand.

Alle disse menneskene der ute: Noen som stirrer fortapt ned i skjermene sine uten å få med seg hva som ellers skjer, men også mange som raskt løfter mobilen når vi nærmer oss. Det er, tenker vi, noe både rørende og slående med alle disse som filmer og fotograferer toget «vårt» underveis. Vi kjenner på det selv, og ser det hos dem, hvor stor pris vi setter på gjensynet med noe gammelt og genuint.

Toget gjør et kort stopp. Flere kommer om bord. Nå er vi til sammen 56 som skal være med på denne rundturen med Historiske togreiser en torsdag i september.

Og når vi noen minutter senere, i mørket under hovedstaden, holder full marsjfart rett forbi travle Nationaltheatret stasjon, klapper også vi «begeistret i Hænderne». Det er et lite eventyr i seg selv, dette å kunne forholde seg så suverent overlegent til hverdagen utenfor.

Historiske togreiser – kjemisk fritt for pølser og plast

Og så er tiden kommet for det som er selve kjernen i konseptet: Vi skal spise, og vi skal drikke. Hvite duker. Fire retter. Tre glass.

Ingen pølser. Aldri noe som ligner på plast. Bare å kremte frempå om noe slikt ville vært som en majestetsfornærmelse mot selve kongstanken bak Historiske togreiser.

Inne på et autentisk togkjøkken med fire gassbluss svinger kveldens to kokker, Odd Joar Eide og Oscar Svanberg, opp med 56xkaldrøkt ørret servert med potet-terrin, sitronkrem og rogn, etterfulgt av hjortemedaljong med honningglaserte rotfrukter og gresskarpuré tilsmakt med stjerneanis og sjokoladesaus. Før middagsfesten fortsetter med en sterk samling norske oster og avrundes med krydderkokt eplekompott med saltkaramell, rørosrømme og havrekrumble.

Og det skjenkes. Jeg lar opphavsmannen være anonym, men henter denne Facebook-kommentaren fra en som selv har vært med på tilsvarende tur: «Og aldri, hverken før eller etter, har jeg opplevd en restaurantvogn hvor servitørene har vært flittigere til å fylle glassene 

40 minutter på Hønefoss, og Roa i nattemørket

Dagslyset slipper taket og blir til skumring langs Tyrifjorden. Klirringen avtar i restaurantvognen. Vi venter på kaffe og er ellers klare for kveldens eneste stopp: Hønefoss.

Der får vi 40 minutter til å forfriske oss med skarp høstluft, mens lokomotivet kobles av, flyttes og kobles på igjen i motsatt ende av vognrekken. Nå har vi Jevnaker, Roa, Grua, Hakadal og Nittedal foran oss i nattemørket.

Vi velger oss 1. klasse på siste etappe. Her sitter vi i dype seter der NSB-logoen lyser blekgult på blått stoff. Slik har faktisk nordmenn – en gang som nå er langt tilbake i tid – kunnet reise på ordinære rutetog for å komme dit de skulle.

I dag er dette bare et rullende museum og tilgjengelig som dyr og deilig moro for den som tar seg tid og har råd til en slik rundtur uten annet mål eller annen mening enn en hyggelig kveld i godt lag.

Men denne tanken kan en også gjøre seg: Nå når NSB har hentet frem to nye bokstaver fra alfabetet og gjort dem til sitt nåværende navn, er denne delen av kulturarven vår blitt desto viktigere å ta vare på.

–

Fakta om Historiske togreiser

Historiske togreiser AS ble etablert som selskap i 2012 og eies av Norsk Jernbaneklubb, Norsk museumstog og Notodden Utvikling. Bernt Bucher Johannessen er markedsansvarlig.

Togvogner og lokomotiv som brukes på de historiske togreisene, eies av Norsk museumstog (en del av Norsk jernbaneklubb) og av Norsk Jernbanemuseum (eid av Jernbanedirektoratet). Gjennom frivillig, ubetalt innsats bidrar medlemmer av Norsk museumstog til vedlikehold av togmateriellet. Turene kan settes opp takket være en lisens Norsk jernbanemuseum har for kjøring av museumstog på hele det nasjonale jernbanenettet. Det er Sult AS som står for all servering om bord.

Inntektene brukes til videreutvikling av tilbudet og til bevaring av vogner og lokomotiver med kulturhistorisk verdi.

I tillegg til turene rundt Nordmarka setter Historiske togreiser opp turer på Bergensbanen. Det er også mulig å leie hele toget.

Sponset tur med Historiske togreiser

Det hører med til fortellingen om vår kulinariske togtur at Togbloggen.no var invitert av Historiske togreiser, og at vi derfor reiste på to gratisbilletter.