En sommertur med tog i utlandet 2021? Vel, her er min – tatt på sparket i kjærlighet og trass. Togbilletten kostet 34 kroner, og parkeringen var gratis. Så billig og bra at det er harry å la være?

Fortsatt er det pandemi og fortsatt veksler regler og reiseråd like uforutsigbart som det nordiske sommerværet. Alt jeg skriver her på bloggen nå, skrives derfor med forbehold og med påminnelse om at vi alle må følge med på helsenorge.no og ta valgene deretter.

Valget jeg selv tok, var at jeg tirsdag 6. juli, dagen etter at Västra Götaland ble grønn sone på kartet, kjørte til et lite bruk i Tanums kommun. Det er nå en gang her jeg har endt opp med mitt fristed på jorden.

I litt for store crocs (- jeg glemmer alltid å kjøpe nye og passe store) tuslet jeg rundt og tok sommeren tilbake. Slik jeg aller helst vil ha den.

Det var nesten vindstille, men lett østadrag i luften, og inn i tunet – over den grunne, lange Tannamskilen – kom plutselig lyden som skulle lokke meg ut på sommertur med tog et par dager senere:

«Kadunk-kadunk», «kadunk-kadunk».

Det var Bohusbanan på vei sørover fra Strömstad mot Uddevalla, Stenungsund og Göteborg.

Sommertur med tog – Bohusbanan

Lille, rare Bohusbanan har tatt meg ut på sommertur med tog i Sverige flere ganger før:

Sommeren 2018 fikk mannen min ut-i-det-blå-tur med Bohusbanan på bursdagen sin. Den startet fra Tanum station og gikk via Göteborg til Kinnekulle ved Vänern. To år tidligere tok vi svenskenes fantastiske sommertog fra kyst til kyst, med start i Strömstad og Stockholm som endestasjon. Og i 2017 skrev jeg denne bloggposten om Bohusbanan etter en tur til et vindskjevt sommerpensjonat i Stenungsund.

Denne sommeren hadde jeg absolutt ingen planer om å ta togtur noe som helst sted.

Men så var det denne lyden. De fjerne dunkene fra et trofast tog på gammel skinnegang.

Musselbaren på Lyckorna i Ljungskile

Samme kveld, etter bare noen minutters søk på nett, hadde jeg funnet reisemålet for årets sommertur med tog: Musselbaren på Lyckorna i Ljungskile.

Ett bilde var egentlig nok. Her lå det løfte om lys, luft, sjømat, havutsikt, uteservering, sommerromantikk – og ukjent historie – alt sammen innenfor rekkevidden av en liten togtur og et par kilometer til fots.

Jeg tror jo egentlig at jeg kjenner den svenske vestkysten ut og inn etter mange år som seiler og nå etter hvert også mange år som turist på land med fast ferieadresse. Granittlandskapet i Bohuslän kommer like fullt, og rett som det er, opp med nye overraskelser.

Denne gangen var det Ljungskiles tur til å vise seg frem. Denne byen som jeg aldri har tenkt på som noe annet enn et navn på kartet innenfor seilerparadiset Orust, et anonymt stoppested langs jernbanen – eller et raskt tilbakelagt «svusj» langs motorveien til Göteborg.

Nå var Ljungskile blitt selve Reismålet sommeren 2021.

Me and Robert MacFie

Ti på ni en varm sommermorgen parkerte vi bilen foran en frodig krull med blomstrende geitrams på Tanum station, og omtrent samtidig kunne vi høre «kadunkene» nærme seg fra nord. Toget tar seg god tid på denne stasjonen, men på slaget ni trillet det videre med oss og termosen vår om bord.

Vi var på tur! Med kaffe og niste. Slikt bør man være forutseende nok til å ta med når en reiser med Bohusbanan.

«Kadunk-kadunk», «kadunk-kadunk.»

Lesestoffet ga seg selv denne dagen: Nettartikler om klassiske, svenske «badorter», disse fornemme kurstedene som hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av det neste århundret.

Ljungskile ble aldri den største av dem. Strömstad, Gustafsberg, Lysekil, Marstrand og Varberg var og er mer kjent, men takket være en iherdig skotte med kreativt pågangsmot meldte også Lyckorna i Ljungskile seg inn i det gode selskap.

Det var Robert MacFie vi ble sittende og lese om mens toget snodde seg sørover mellom granitt og grønske. Skotten som hadde eiendom i Ljungskile og i 1877 bestemte seg for at her skulle svensk sosietet få «balsamisk» velvære i et helsebringende møte med skog og hav.

Helt usaklig, selvfølgelig, men det var vel på grunn av dette navnet at assosiasjonene dro i vei med meg og la igjen en gammel Janis Joplin-låt som melodi i hodet, sammen med de jevne «kadunkene» fra Bohusbanan.

Om kjærlighet og trass

Det kan i hvert fall ikke ha vært fordi Janis Joplin i «Me and Bobby McGee» synger «Freedom’s just another word for nothin’ left to lose».

Ingen strofe føles fjernere enn akkurat denne akkurat nå.

Nå er det friheten vi ønsker oss tilbake, mer enn noe annet, og denne lille togturen på svenskekysten en sommerdag i 2021 føltes der og da som et langt skritt ut i verden igjen. Den frie verdenen, der vi kan reise rundt.

Fritt er det fortsatt ikke. Pandemi er alvor, og også i grønn sone i Sverige holder alle avstand. Vi slapper ikke helt av, enten vi er på den ene eller den andre siden av svenskegrensen.

Litt frihet ligger det likevel i dette at det, tross alt, er blitt mulig å velge sverigeferie igjen, ikke bare norgesferie. Min sommertur med tog 2021 ble tatt i kjærlighet til nabolandet vårt – og med en liten porsjon trass. Jeg innrømmer det.

Sommerlykken på Lyckorna

Også på stasjonen i Uddevalla tar Bohusbanan seg god tid. Rutetabellen følges, men den er romslig.

Herfra er det bare ett stopp igjen før Ljungskile. Det er akkurat nok til å få med seg den underlige overgangen fra «kadunk-kadunk» til jevn flyt på en moderne skinnegang. En lyd som plutselig blir borte, merkes ekstra godt.

I Ljungskile er det lyden av motorvei som overtar. Den skjærer gjennom landskapet som et skarpt skille mellom sentrum og sommeridyll. Både sommerlykken og Lyckorna ligger på andre siden.

I Lyckorna levde folk i enkle kår før Robert MacFie begynte å tenke store tanker. Planene var i utgangspunktet større enn kapitalen han hadde til rådighet, men slik historien fortelles, dukket muligheten opp vinteren 1875/1876 da en dampbåt frøs fast i isen utenfor Uddevalla og MacFie fikk oppdraget med å få den løs.

Han mobiliserte alle husmenn (torpare) og tjenestefolk han hadde tilgjengelig, og klarte samtidig å overtale dem til å si fra seg lønnen. Hele summen ble investert i badeanlegg og ombygging av Lyckorna. Skal vi fortsatt tro historiefortellerne vi fant der ute på nett, fikk de samme tjenestefolkene lønn for strevet etter hvert. Det ble utbetalt 20 prosent rente på pengene.

Vi som går av toget i Ljungskile og tar gangveien over motorveien i dag, finner både strand og badehus, vakre villaer og fine turveier, men de store anleggene fra MacFies tid hører historien til.

Det er lenge siden fiffen fra Göteborg og Stockholm kom til Lyckorna for å la seg oppvarte med varme bad og massasje. Nå er det barnefamilier med medbragte badehåndklær som fyller strendene.

To timer i Klocktornet

Vårt ærende denne dagen var uansett av det enkle slaget. Vi hadde planlagt hele togturen med dette ene formålet: Lunsj i det gamle klokketårnet på Lyckorna.

I sin tid var det her de fornemme sommergjestene ble tatt imot og sendt videre til innlosjering og helsebringende behandlinger.

Nå tas vi også godt imot, vi som kommer, og vi får våre tildelte plasser, men kun for to timer i «tårnet». Det er omtrent det vi trenger for å ha full glede av en klassisk blåskjellgryte med ubegrenset påfyll og rikelig tilbehør.

Musselbaren i Klocktornet viste seg som et raust og sjarmerende nytt bekjentskap.

 

Notert: «To go» betyr nettopp det!

Har du lyst til å ta en sommertur med tog i Sverige, er det greit å vite dette: Appen «To go» fra Västtrafik gjør det enkelt å kjøpe billett med Bohusbanan, og ikke bare med den. Västtrafik dekker all kollektivtrafikk i hele Västra Götaland.

I appen kan vi se om det er ventet lite eller mye trafikk om bord, og i hvert fall lengst nord på Bohusbanan er det sjelden noe problem. Der er det som regel godt med plass.

En enkeltbillett for 90 minutter på tog – akkurat nok til å reise fra Tanums station til Ljungskile – koster kr 34. Med andre ord litt mindre enn vi betaler for å reise noen holdeplasser i Oslo, og veldig mye mindre enn vi må betale for å sitte halvannen time på et tog i Norge.

Vil vi farte litt mer frem og tilbake og rundt omkring, kan det lønne seg med dagsbilletter. Der starter prisen på 110 kroner og øker med antallet soner vi vil reise i. Billig og enkelt er det uansett.

Men det er også greit å vite at på svensk betyr «to go» akkurat det! Billettene kjøpes idet vi går om bord, og minuttene vi har betalt for, telles ned underveis.

Har du bil og har du lyst til å ta samme tur som oss, er det også greit å vite dette: På Tanum station ved Tanumshede, 5 mil sør for Svinesund, er det fri parkering i inntil 7 døgn. Slå den!

En sommertur med tog i Sverige kan gjøres så billig at det nesten er harry ikke å la fläsk og Systembolag være og heller hoppe på Bohusbanan.

Mer lesestoff om Lyckorna og Ljungskile
Billetter til Bohusbanan
Bordbestilling og meny
Flere bloggposter fra Sverige