Et kort svar kan være: Togferie er alt det vi ikke får med oss når vi flyr.

Togferie er reisen langs bakken.

Den tar oss gjennom landskapet flyene flyr høyt over. Togene vi sitter på, går til byer både med og uten flyplass, men alltid til jernbanestasjoner der dørene står åpne til livet utenfor.

Når vi er på togferie, er vi på reise og skal ikke bare komme frem. Vi skal også være underveis.

«Toget stopper, folk går av og på – og det kan du også gjøre. Du blir, i større grad enn med fly eller bil, en del av samfunnet på de stedene du reiser gjennom», skriver Kristian Skjellum Aas i sin ferske bok, «Togferie til Sør-Europa. Italia. Spania. Frankrike».

Disclaimer

Før jeg skriver videre på dette som kan bli oppfattet som en slags bokanmeldelse, er det på sin plass med en disclaimer. Det vil si «en erklæring for å avklare visse forutsetninger som gjelder for informasjonen som blir gitt».

For det første kjenner – og liker – jeg Kristian Skjellum Aas. Altså er jeg ikke helt objektiv.

For det andre har også jeg skrevet en bok om togferie. «Ferie med tog» heter den og har undertittelen «Reiseglede langs skinnene». Den kom ut våren 2022, men er fortsatt i salg. Altså er jeg i et slags konkurranseforhold til boka jeg nå skriver om.

Og for riktig å gni inn hva slags plask i andedammen dette på sett og vis er: Kristian Skjellum Aas ble hyret inn som fagkonsulent da jeg skrev min togferiebok.

Togferiebøker

Da min bok kom ut, var det den tredje norske togferieboka på få år. Bjørn Stærks fine samtalebok «Togeventyret» kom ut i 2021. Senere samme år kom «Togferie – På skinner gjennom Europa» av Erik Sveberg Dietrichs.

I vårt nære naboland Sverige har det i flere år vært utgitt en rekke bøker om «tågsemester».

Hvor mange bussferiebøker eller flyferiebøker kan du huske å ha sett i det siste?

Entusiasmen for togferie er og blir ganske unik.

Togferie-gruppa

Ikke er det så vanlig at en ferieform samler og engasjerer tusenvis av folk i alle aldre til daglige diskusjoner i et vennlig og hjelpsomt sosialt fellesskap på nett, heller.

Den norske Togferie-gruppa har i skrivende stund 74 000 medlemmer.

Den svenske søstergruppa, «Tågsemester», ble startet tidligere og er fortsatt enda større med sine 277 000 medlemmer.

Alt dette handler mye om entusiasmen, men ikke bare. Det har også å gjøre med at togferier krever mer planlegging og innsats på forhånd enn andre og mer markedsførte og tilrettelagte ferietilbud.

Togferiefolk trenger rett og slett hverandre for å finne frem.

Kristian den hjelpsomme

Som en aldri hvilende administrator som alltid er på med gode, praktiske og vennlige råd, har Kristian Skjellum Aas blitt kongen av Togferie-gruppa.

Om historien skal gi ham et tilnavn, må det bli Kristian den hjelpsomme.

Som forfatter tar han samme rolle. I boka «Togferie til Sør-Europa» er de gode, praktiske og vennlige rådene systematisert og samlet på papir og mellom permer.

Heldigvis er det også mellom permene gjort plass for artige observasjoner, funfacts og historiekunnskap langs skinnene.

Det er krydder som gjør seg godt i en bok som har som ambisjon å få oss steg for steg – fra by til by – helt hjemmefra her i nord til Middelhavet i sør.

Mat og drikke av ymse slag

Selvfølgelig når det er Kristian Skjellum Aas som skriver: Underveis blir det også møter med mat- og drikkekultur av ymse slag.

Jo mer «ymse» de lokale mattradisjonene er, desto mer begeistret er han, dessuten.

Har du lest «Togferie til Sør-Europa», vil du aldri mer begå den blunderen det er å pirke med kniven på langs av en Weisswurst i München. Med største selvfølgelighet vil du kutte den lokale svinepølsa på tvers. For deretter å suge ut pølseinnholdet på bayersk vis.

«Kutter du den på langs, rister de på hodet av deg og kaller deg prøysser. Videre skal pølsa aldri spises etter klokken 12 på dagen, og den skal alltid serveres med øl», kan vi lese.

Gadd vite hvilken flyturist til Italia som har dette som en del av sin ferieopplevelse.