En hobby skal en jo ha, og nå publiserer jeg min: På Togbloggen Langs linjen vil jeg dele gleden ved å være underveis og på reise, og aller helst med tog.

Ta reisegleden tilbake, ta toget! Her fra Tranz Alpine på New Zealand.

En god hobby for meg gjennom mange år har vært å planlegge reiser for familie og venner. Noen av reisene er gjennomført, andre er fortsatt bare planer og drømmer. Felles for de beste reisene, enten de er gjennomført eller bare planlagt, er at de helt eller delvis går langs bakken – nær folk og landskap.

Togbloggen Langs linjen er ment som en dagbok fra disse reisene. Til glede for meg selv, og kanskje til inspirasjon for andre som også har lyst til å reise mer med tog.

Hvorfor akkurat tog?

Mange av oss i vår del av verden har hatt noen fantastiske tiår som turister. Flyreisene ble billigere mens vi ble mer velstående. Nå har vi flydd Europa rundt på weekendturer og tatt lange strekk til eksotiske reisemål.

Men helt ærlig: Kjenner vi ikke et økende ubehag ved å være så CO2-intensive hver gang vi skal ut i verden for å oppleve? Og har vi ikke allerede brukt alt for mye av vår egen dyrebare tid på skrankekø, sikkerhetskontroll, «go to gate» og «bag on belt»? Er vi ikke rett og slett veldig klare for å reise og oppleve på andre måter? Stadig flere sykler for å oppleve mer. Selv sverger jeg til tog og gode sko.

For ordens skyld: Jeg skal ikke prøve å gjøre meg selv til togpuritaner. Jeg er pragmatiker og tar om nødvendig fly, bil, buss og båt for å få budsjettene til å gå opp med hensyn til både tid og penger.

Jeg innbiller meg heller ikke at vi frir oss fra alt miljøansvar ved å reise med tog. Det finnes bare en måte å reise helt klimanøytralt på, og det er å gå barbent hele veien hjemmefra.

Men jeg tror sterkt på at både vi selv og miljøet har mye å vinne på at flere av oss litt oftere velger toget.