Øyhopping høres gresk ut, og mange tror at en togferie må være lang. Men tar vi svenskekysten med tog, buss og ferge, kan vi loffe lykkelig ut til øyperler i vakre Bohuslän. Billig er det dessuten.

Venner av Togbloggen vil vite at det nesten hver sommer dukker opp en ny reiseskildring fra Sverige. Korte avstikkere med tog og kanskje litt buss til et pensjonat, et slott, en by eller en sommerrestaurant – du finner lenke til alle nederst i denne bloggposten.

I år valgte jeg reisemål utenfor den vanlige boksen for togferie. En liten øy ytterst i skjærgården, langt fra både jernbaneskinner og bilvei.

Reisefølget mitt ble invitert med på blåtur, og det eneste han fikk vite på forhånd, var at vi skulle ta tog til Uddevalla.

Dit kom vi i regnvær. Over oss hang også en (litt dårlig) spøk fra min side om at vi nå skulle gå på shopping i byen de neste tre dagene.

Jeg tror nok at mannen var glad både fordi været lettet utover ettermiddagen og fordi vi etter lunsj på Centralens Café&Konditori i Uddevalla fortsatte med buss sørvestover og ut mot havet.

Han var i hvert fall smørblid da vi samme kveld – etter et bussbytte og 45 minutter på ferge – satt på en bryggerestaurant på Käringön og så solen gå ned i Skagerrak.

Øyhopping og lofferliv på svenskekysten

Reisefølget og jeg startet vår lille ferieutflukt fra Tanum station, nord i Bohuslän. Der kan bilen stå på gratis parkering i inntil ti dager, og derfra er det bare en snau time med tog på Bohusbanan til Uddevalla.

For oss, som tidligere i år har reist tur/retur Sør-Spania på en mobil interrailbillett, ble dette en enkel og fin miniversjon.

Også når vi loffer på svenskekysten med tog, buss og ferge har vi alt vi trenger på mobilen. Én app er alt som skal til, både for å finne reisetider og legge inn gyldig billett.

I Västra Götaland heter appen To Go og leveres av kollektivselskapet Västtrafik.

Vår reise denne julidagen tok litt over fire timer, alle overganger underveis var enkle og hele turen kostet oss overkommelige SEK 105 per person. Hadde vi fortsatt hatt barn under 20 år, kunne de reist gratis sammen med oss.

Sammenlignet med hva billettene koster hjemme i Norge, er svenskekysten med tog, buss og ferge ren og skjær harryhandel!

Underveis til Käringön var fergen vår dessuten innom Gullholmen, en annen øyperle vi gjerne kunne ha besøkt, og der det store naturreservatet på Härmanö gir gode turmuligheter.

I egen faktaramme til slutt i denne bloggposten har jeg samlet råd og tips for øyhopping og lofferliv på den svenske vestkysten.

Og bare så det er sagt: Hvis du tror at svensketurer må gå til systembolag og fläskedisker i Strömstad, kan jeg love deg at du har mye uoppdaget land sør for Svinesund!

En gammel kjærlighet – Käringön

Reisefølget mitt og jeg har fartet langs den svenske vestkysten i flere tiår.

I mange år seilte vi. Så et sted underveis i historien gikk vi på land. Nå har vi et småbruk med kjøkkenhage og gamle uthus der vi pusler og steller i le for sørvesten. Eller vi tar en tur ut på skjærene i godvær med en liten Kosterfjord med påhengsmotor og årer.

Storhavet hører vi bare susen fra over tretoppene, og de siste årene er det heller de fjerne kadunk-kadunk’ene fra Bohusbanan som har lokket oss ut på nye eventyr.

Først i år fikk jeg den ideen at noe av det aller beste fra seilferiene kan kombineres perfekt med togferie.

Av alle steder vi kom til med seilbåt, ble Käringön stående i minneboka som «vårt sted».

Bilfri har øya alltid vært, men de første årene våre der ute, var det heller ikke så mange båtturister. Det var bare den gamle fiskehavna å krype inn i. Den store gjestehavna med flytebrygger, der norske flagg nå vaier som et helt 17. mai-tog i høysesongen, har kommet senere.

Fiskaffären lå den gang, som nå, innerst i havna. Der, som i alle andre fiskebutikker langs den svenske vestkysten, selges det reker og røkt makrell. Men ingen steder er sjøkrepsen større, ferskere og finere enn på Käringön.

Øyas eneste dagligvarebutikk har flyttet ned i havna, blitt helautomatisert, døgnåpen og langt mer hektisk enn vi husker den.

Nye tider – gammel historie

Nye tider skyller inn over alt, men på en liten øy uten biler og gatenavn, der gamle trehus ligger klemt mellom karrige granittberg og bare et 60-talls fastboende overvintrer, tar det lengre tid å viske ut historien.

Vi som denne sommeren kom tilbake til Käringön for første gang på mange år, kunne kjenne igjen det aller meste.

Ingen gravemaskiner har gravd, ingen store nybygg er reist.

Om noe har endret seg merkbart over årene, så må det være dette: Det som drives av restauranter, småbutikker og overnatting der ute, har tatt seg et knepp opp. Den som vil lufte kredittkortet litt friskt, har gode muligheter både for gourmetkvelder, anstendig fornyelse av seilergarderoben og oppgraderte hotellrom som alternativ til de gamle vandrerhjemmene på øya.

Utsøkte italienske pizzaer er definitivt også en nyvinning på Käringön. Nå serveres de i havna, i et lunt hjørne der kveldssola holder seg lenge, og er takk og lov snille med saldoen på litt slitne kort.

Café Caprifol

Men ville vi finne igjen Café Caprifol?

Det lurte reisefølget mitt og jeg på da vi ruslet innover øya, en tur som uansett ikke kan bli så veldig lang og som uansett veivalg før eller senere ender opp ved kirke og gammel prestegård.

«Nej, Café Caprifol? Jag har aldrig hört talas om det.»

Verten som tok imot oss i den staselige gamle prestegården, var som vennligheten selv. Han og «krögarhunden» Naja var på sommerjobb og sørget for at alle som tok turen innom, kunne føle seg «varmt välkomna till fika i trädgården».

Omtrent slik vi husker Café Caprifol, og likevel et merkbart knepp opp her også siden sist. Enda flere og enda bedre kaker, nystekte og vilt gode (- særlig toscapinnarna! Helt uforskammet gode!)

Nye tider, nye personligheter, men en historie som lever videre.

Kjendiskokken i prestegården

Vårt nye bekjentskap skulle vise seg å være faren til Mika, og dermed også svigerfar til Carl Bodin Svensk som siden 2012 har stått for driften av den gamle prestegården på Käringön.

En kjendiskokk, kunne andre på øya fortelle oss. Kanskje ikke så kjent for oss, men desto mer for alle som måtte ha fulgt med på Sveriges Mästerkock på TV4.

Mika, Carl og resten av gjengen som nå tar imot til fika på dagtid og gourmetmiddager på kveldstid, har latt virksomheten få navn etter den legendariske presten som i sin tid fikk reist prestegården. En prestegård der både hus og hage er overdådig overdimensjonert for en karrig granittøy ute i havet.

Simsons heter det i dag der en litt mer rufsete Café Caprifol holdt hus for noen tiår siden.

Hvem var August Simson?

Presten August Simson vil de aller fleste som besøker Käringön, få en slags formening om. Han dukker opp i alle beskrivelser av øya, men med noe varierende koloritt på beretningene.

At han kom til Käringön i 1849, ble der til sin død i 1900 og ligger begravet på øyas kirkegård, må ansees som fakta.

  • Hvor «förvildad, rå och sedeslös» øyas øvrige befolkning var da Simson begynte sin gjerning der ute…
  • hvor mange kroer han så seg nødt til å stenge ned…
  • hvor mange øybeboere han egenrådig ga nye etternavn til, og hvor mange barn han like egenrådig bestemte fornavn på…
  • hvor mange nye høytidsdager, inkludert sin egen fødselsdag, han faktisk innførte på øya…
  • … og ikke minst hvor altomfattende hans omsorg for fiskerhustruene var når mennene var ute på havet…

Alt dette, og mer til, er det vanskeligere å vite sikkert.

Anekdotene er uansett mange.

Fiskarstugan og prestgården

Kontrasten mellom den vakre prestegården midt på øya og den vindskjeve og fattigslige «fiskarstugan» nærmere havna som Hembygdsföreningen i dag holder åpen som museum, er slående. Og ubestridelig.

Historien om prestegårdens tilblivelse kan nok også fortelles med litt ulik valør, men med eller uten tvang og maktbruk: Den frodige hagen der vi med stor glede kan «fika» i dag, er anlagt på jord som ikke fantes naturlig på Käringön.

Prestegårdens stauder er plantet i jord som ble skrapt opp og fraktet i småbåter fra fastlandet og omliggende øyer.

Og uansett hvem som forteller historien, vil ingen ha det til at det var presten selv som gjorde den jobben.

Sjøkreps og nakne herrer

Vi reiste tilbake til Käringön denne sommeren for å få et kjærkomment gjensyn, men også for å slappe av. Vår luksus tok vi ut i late dager og et godt hotellrom med utsikt til havna.

Gourmetmiddagen som mange andre kommer til Käringön for, enten for å ta den på Simsons eller på øyas aller mest kjente restaurant, Petersons Krog, var ikke vår greie på denne turen.

Litt svingte vi kortet vårt likevel. I Fiskaffären kjøpte vi oss sjøkreps – nesten like store som hummer, himmelsk gode og himla dyre. Og så fant vi oss en lun vik og delte herlighetene.

Det vi som gamle kjente på Käringön burde vite, men i farten hadde glemt, var at vår vik hadde Herrbadet som nær nabo. Dermed steg rett som det var en naken mann ned i vannet og svømte noen tak utenfor oss. Før han like naken og ublu krabbet opp badestigen igjen.

Og ja, om noen skulle lure: På Käringön finnes det også Dambad – like bortenfor.

Men på Simsons gamle øy holdes fortsatt «ordning och reda». Kvinner og menn bader nakne på ulike tider.

Høsttips for etternølere

Skulle du nå, på grunn av det ene eller det andre eller på grunn av alt sammen i denne bloggposten, selv ha fått lyst til å besøke Käringön, så vit at selv om høysesongen på øya dabber av i august, kan også høsten være en tid for besøk.

Käringön har helårs fergeforbindelse med Tuvesvik inne på Orust, og overnattingsmuligheter finnes det også mer eller mindre året rundt.

Noen nye muligheter dukker dessuten opp når høsten kommer:

Østersbaren Karingo har sin sesong fra august til midten av desember og fra midten av januar til midten av juni.

Populære Petersons Krog holder åpent i helger helt til nyttår. Dessuten: Der er det mulig å overnatte riktig billig i samme bygg som restauranten etter at sesongarbeiderne har forlatt øya i september.

 

Råd&tips for øyhopping og lofferliv på svenskekysten
  • Med start i Oslo ta tog til Trollhättan eller Göteborg (vy.no), eller buss til Tanum, Uddevalla eller Göteborg (vybuss.no eller flixbus.no).
  • Last ned appen To Go fra kollektivselskapet Västtrafik. Med den appen på mobilen har du alt du trenger for å reise videre med tog, buss og ferge langs Bohuslän-kysten og i hele resten av Västra Götaland.
  • Vil du være på loffen lenge, sats på Sommarbiljetten som selges frem til 31. juli og gir ubegrenset reise i 30 dager. Pris for 2023-sesongen er SEK 815 for voksen, og inntil tre barn/ungdommer under 20 år kan reise gratis med.
  • For kortere turer: Søk opp og betal for enkeltreiser i appen! Prisene er faste, og de er lave. Du betaler for antall minutter og antall soner du trenger.
  • Priseksempel for Uddevalla-Käringön (180 minutter i sone B og C med buss og ferge) er SEK 70 for voksen. Tre barn/ungdommer under 20 år kan reise gratis sammen med en voksen også på slike enkeltbilletter.
  • Bare husk at enkeltbilletter må aktiveres idet du går om bord! Så lenge billetten er aktiv, kan du bytte over til neste tog, buss eller ferge. For nye 90 minutter i samme sone betaler du aldri mer enn SEK 35.
  • For øyhopping på svenskekysten, se denne oversikten over fergelinjer som dekkes av Västtrafik.
  • Og her oversikt over holdeplasser nær gode badestrender.
Overnatting på Käringön
Flere bloggposter fra sommerturer i Sverige