Det er en lørdag ettermiddag i juli i den norskeste av alle svenske småbyer, Strømstad. Langs bryggene ligger norske småbåter fender ved fender og fyller havnebassenget med rødt, hvitt og blått. I Systembolagets butikker på Oslovägen har nordmennene nylig trillet ut med de siste klirreposene før stengetid, men fortsatt er det rift om fläsket i byens kjøledisker, og handlevognene siger i sakte kø fremover mot kassene.

Denne lørdagen lar vi fläsk være fläsk, og nordmenn være nordmenn. Vi gjør i stedet som svenskene: Vi tar toget.

Denne lørdagen lar vi fläsk være fläsk, og nordmenn være nordmenn. Vi gjør i stedet som svenskene: Vi tar toget.

På den lille jernbanestasjonen i Strømstad er det som å gå inn i en svensk kortfilm. Handlingen får vi riktignok bare med oss i bruddstykker, men vi hører stockholmere takke for seg etter besøk hos venner med sommerhus på Västkusten, og vi ser strømstadboere på tur til Stockholm for å leve storbylivet noen sommerdager. Det er lette kjoler og lyse benklær langs hele perrongen.

Toget skal gå fra Strømstad kl 16.26 og har forventet ankomst i Stockholm kl 22.09, mens sommernatten ennå er ung og lovende.

Vi tar oppstilling ved fremste vogn, den som lokker med 1. klasse. Det koster relativt lite å klatre opp fra 2. klasse på denne reisen, og for kronene vi har lagt i ekstra, får vi litt mer plass og litt bedre service om bord, og vi får kaffe, frukt, kake og aviser med på kjøpet. Det er det vel verdt, tenkte vi, og det har åpenbart mange av våre svenske medpassasjerer tenkt også.

Så skal vi altså kjøre «snabbtåg», men vi skjønner raskt at svenske SJ har et pragmatisk forhold til hurtigtogkonseptet sitt. Nedover langs vestkysten av Sverige er det lite fart å melde om. Vi gynger lett på Bohusbanans beskjedne jernbanespor, stryker over slåtteeng og gjennom kystskog, svinger rolig mellom knauser og berg og stanser stadig vekk – både planlagt på stoppestedene og litt mindre planlagt når en elg prøver å dele skinnegang med toget. «Ursäkta!» sier togføreren etter den brått bestemte oppbremsingen. «Ingen orsak!» Og det gikk bra med oss alle, elgen inkludert.

Først ved Uddevalla svinger sommertoget fra Strømstad til Stockholm inn i landet og blir hurtigtog helt på ordentlig. Herfra handler det om å ta Sverige på tvers i lange, raske strekk. Vi har fått servert kald norsk laks, varmrøkt på svenskenes vis, sammen med «dillpotatis», og vi har hatt sval hvitvin i glassene. Det er i det hele tatt lugn velstand om bord, og kanskje derfor heller ikke så mange som ser grunn til å gå av toget på Herrljunga stasjon denne lørdagskvelden i juli.

Faktisk er det bare vi som gjør akkurat det. Også vi har tenkt oss videre til Stockholm og den stockholmske skjærgården, men først vil vi bade i ferskvann og oppleve svensk innlandssjarm.

Fra Herrljunga tar vi lokaltog videre til Lidköping og blir natten over på et hotell midt i sentrum der partymusikken fra byens rånebiler dunker og slår helt til sola stiger og trollene sprekker neste dag.

Desto mer er vi nå mørnet og klare for fred og ro, og det har vi sikret oss på Naturum Vänerskärgården – Victoriahuset. Dette nybygde, moderne natursentret med hotellrom i andre etasje og kortreist gourmetrestaurant i resepsjonen er også nærmeste, og for så vidt eneste, nabo til Läckö Slott.

Her kan vi gå barbent rett fra hotellrommet, ned på badebrygge og ut i Vänern, eller sette på oss sko og bli med på guidet omvisning på slottet. Det siste er en vandring i forfallen storhet og prakt, og gir et interessant glimt inn i svensk historie.

Nå har vi vært to dager på tur, og vi synes allerede vi har sett og opplevd mye i grannelandet. Den tredje dagen tar vi lokalbuss tilbake til Lidköping og ny lokalbuss videre til Skövde, der vi hekter oss innpå SJ’s hurtigtognett igjen.

Vi når frem til Stockholm en tidlig sommerettermiddag med 30 grader i skyggene. I trengselen på hotellets takterrasse får vi det lokale rådet vi trenger for kvelden: Svenskene vi deler bord med, anbefaler oss en båttur ut til Fjäderholmerna, der restaurantene ligger på bryggekanten og serverer skjærgårdsidyll og sjømat i rause porsjoner.

På denne lille sommerutflukten gjenstår det nå fem og en halv togtimer for å komme tilbake til Strømstad. Det er akkurat nok til å få lest ut sommerboken og få en ny porsjon varmrøkt norsk laks servert.

Hurra for Sverige, vårt nest nærmeste ferieland!