Telenor har sendt sms og ønsket oss velkommen til Russland. Her vi står sammen med en forvist Lenin-statue i Narva nordøst i Estland, er vi da også så nær Russland vi kan komme uten visum.

Mens turistengelsken flyter ubesværet i Tallin, er vi uten felles språk med de aller fleste vi møter her i Narva. Det er bare ett tungemål å høre rundt oss: Russisk. Uansett hvilket språk vi selv prøver oss på, får vi svaret tilbake på russisk. Derfor velger vi like godt å være norsktalende her i Narva. Vi smiler, gestikulerer og spør på vårt eget morsmål om veien hit og dit, og får smilende gestikulering og gode russiske forklaringer tilbake.

Tallene vi har lest oss til, bekrefter inntrykket gatebildet gir: 93 prosent av befolkningen her i Estlands tredje største by er russisktalende. 13 av 14 skoler i byen underviser på russisk. En stor andel av befolkningen har dessuten russiske pass. Derfor er det en jevn strøm av mennesker som nokså hverdagslig går frem og tilbake med handleposene sine på broen mellom Narva i Estland og Ivangorod i Russland.

Det er eksotisk å gå av toget i Narva, nordøst i Estland

For å si det akkurat som det oppleves der og da: Det er eksotisk å gå av toget i Narva, nordøst i Estland.

Vi er her på dagstur fra Tallin, og har fire timer til rådighet før vi skal ta toget tilbake. Rett ved siden av jernbanestasjonen ligger byens busstasjon, og her kommer det stadig inn nye busser med turister på vei videre til St. Petersburg. Ellers er det stille i gatene denne søndagen i september, og vi rusler uforstyrret ut i en by vi ikke helt vet hva vi skal forvente oss av. Bortsett fra at vi har tenkt å besøke Hermann-borgen, og der – som en kurositet – vet vi at vi også kan finne Lenin i et bortgjemt hjørne.

Her i Narva holdt Lenin stand lenger enn noe annet sted i Estland etter at landet fikk tilbake sin selvstendighet i 1991. I to år stod han fortsatt sentralt og mektig plassert midt i byen, før han også her måtte gi tapt for nye tider.

Vi har rundet noen hushjørner i et rolig boligstrøk, hilst på et par kjælne katter og passert det russiske konsulatet, da vi plutselig får en sterk opplevelse av hvor mangslungen historie denne grensebyen mellom øst og vest har. Mens den russisk-ortodokse Aleksander Nevskij-katedralen i Tallin provoserer mange estlendere med sitt dominerende nærvær der, er det paradoksalt nok en luthersk kirke som ruver høyest her i Narva.

Det første høydepunktet på dette korte bybesøket blir derfor en klatretur opp alle trappetrinnene til toppen av tårnet i Aleksandri storkirke. Den ble bygget på 1800-tallet for å ta imot 5000 lutherske arbeidere fra den store tekstilfabrikken utenfor byen.

Som så mye annet i Narva ble også Aleksandri-kirken hardt rammet av både tyske og russiske angrep under andre verdenskrig. Under sovjettiden som fulgte, ble kirkebygget dessuten tatt i bruk som lagerbygg, og selve kirkerommet bærer fortsatt preg av at det har vært gjennom noen tunge tiår. Tårnet derimot er skinnende nyrestaurert. Vi hilser på prest og klokker som forbereder dagens gudstjeneste i første etasje, og så tar vi storøyd for oss etasje for etasje oppover. Her formidles kirkehistorie og moderne kunst i forunderlig, men skjønn, forening.

Hermann-festningen, som tappert måler styrke med den langt større Ivangorod-festningen på russisk side av elven

Og fra hvert nye nivå vi kommer opp på her inne i kirkespiret, får vi dessuten stadig bedre utsyn til Narvas ikoniske hovedattraksjon: Hermann-festningen, som tappert måler styrke med den langt større Ivangorod-festningen på russisk side av elven.

Allerede nå synes vi at vi har sett mye som er en reise verd, her i Narva. Og da vi en stund senere står i et ensomt hjørne av borgen sammen med den forviste Lenin, og Telenor har ønsket sine norske mobilabonnenter velkommen til Russland, synes vi fortsatt at dette er en spennende dag på tur.

Så mye mer rekker vi jo heller ikke på våre fire timer, men til og fra har vi god tid til å flanere og fotografere sammen med byens egen befolkning langs en modernisert og vakker elvepromenade.

Vi har bare vært på et hastig besøk i denne ytterkanten av EU og Estland, men vi reiser likevel litt klokere tilbake denne ettermiddagen. For oss har dagen i Narva vært en eksotisk, men billig og enkel, utflukt fra Tallin – og et godt avbrekk fra de trange og turisttette gatene i gamlebyen der.

Til Narva tidlig søndag morgen delte vi togvogn med en russisktalende småbarnsfamilie, mens to konduktører i beste bestemoralder passet godt på oss alle. Tilbake igjen til Tallin reiser vi sammen med pendlere som skal begynne på ny arbeidsuke. Først når vi nærmer oss hovedstaden og de siste plassene fylles opp, er det estisk vi hører rundt oss igjen.
Vi har betalt for 1. klasse, som betyr at vi har reserverte seter, og tur/retur koster denne togreisen ca 480 kroner per person (september 2015).

Det er ikke noe jåleri om bord på Elrons tog i Estland. Ikke ekstra brede seter for noen, men gode sitteplasser gjennom hele toget – og dessuten noen detaljer og bekvemmeligheter som mange vil sette stor pris på: Gratis WiFi, strømuttak mellom setene, romslige toaletter og gode sykkelstativer. Servering er det ikke på togene. Til gjengjeld er det en god dagligvarebutikk på jernbanestasjonen i Tallin, og den holder åpent fra tidlig morgen, også på søndager. Der er det mulig å brygge seg en kaffekopp og dessuten kjøpe ferske bakervarer i løs vekt. Bare beregn litt god tid – det er kø til herlighetene en hektisk morgenstund når estlenderne skal rekke togene sine.

Nyttige lenker for togreiser i Estland

Oppdaterte togtider og priser på Elrons hjemmeside.

Lesetips før et besøk i Narva

Turistinformasjon og mer om byens historie på Narvas hjemmeside: Welcome to Narva.