Vi var fem jenter som skulle på tur. Vi hadde fem dager til disposisjon, vi hadde valgt oss Wales, og vi hadde bestemt oss for å reise rundt med tog.

Så begynte moroa: Vi måtte finne opp og ned på kartet og lage oss en reiserute. Jeg kan si det med en gang, det var ikke lett. Når konsonantene kommer så tett og er så mange som i walisiske stedsnavn, går en seg fort vill. Legg til at Wales i tillegg til det ordinære jernbanenettet, som det kan være vrient nok å finne ut av, har minst 20 historiske jernbaner – alle med sin egen nettside.

Du som nå leser Togbloggen.no og kanskje kan tenke deg en tur til Wales en gang, er derfor heldig: Her får du Wales for nybegynnere! Rundturen vi til slutt valgte, dekker en fantastisk kystlinje, en mektig nasjonalpark, to historiske jernbaner, et par eventyrlige slott, en liten bit av den lange walisiske kyststien og en helt utrolig kardemommeby for voksne.

På denne jenteturen reiste vi i joggesko, pakket lett, drakk prosecco fra plastbeger og lot oss både sjarmere og overraske underveis. Og fra fem dager på tur husker vi ikke minst dette: Vennlig hjelpsomhet.

Når sant skal sies, har vi alle fem nådd en alder der vi nok som oftest omtales som damer, men i Wales var vi girls. «Hello Girls!» «How are you, Girls?» Det var oss, og vi fant oss godt til rette med det. Som med det meste annet i Wales.

Dag 1_Cambrian Coast Line

Men rundturen startet i England. Fire av oss kom med tog fra Manchester Airport, den femte kom med tog fra London, og vi møttes i engelske Shrewsbury. Merk deg navnet, og reis dit en gang du vil til en vakker liten byperle som ikke alle du kjenner, allerede har vært i.

For oss ble det bare tid til rask og hjertelig konsolidering av laget, en liten rusletur i gatene og en kanne kraftig te på deling i Camellias Tea Rooms før vi tok toget videre vestover til Wales.

Utenfor togvinduene denne ettermiddagen ventet turens første overraskelse. Så utrolig vakkert! Cambrian Coast Line var lagt inn som en 3,5 timer lang transportetappe for oss, men er en opplevelse i seg selv. Fra og med kystbyen Machynlleth hadde vi Snowdonia National Park på høyre side og Cardigan Bay på venstre, hele reisen videre til Porthmadog, der vi hadde bestilt hotell for de tre neste nettene.

Vi møtte Wales på lavvann. Havet hadde forlatt båtene. Der stod de nå tålmodig på egen kjøl og ventet på at tidevannet skulle snu. Strålende sol ble vi også møtt med, men akkurat som vannstanden skulle også været vise seg å skifte kraftfullt mange ganger under oppholdet. Slik er det i Wales.

Dag 2_Welsh Highland Railway

Det finnes nok mange walisiske kystbyer som er mer pittoreske enn Porthmadog. Vi var først og fremst praktiske da vi valgte base for oppholdet. Denne lille byen er et av de siste stoppene på Cambrian Coast Line nordover, og er samtidig startpunkt for to av de aller fineste historiske jernbanene i Wales. Hotellet vårt, The Royal Sportsman Hotel, er som byen det ligger i: enkelt, robust, rikt på historie og bokstavelig talt bygget på og av skifer og skiferindustri. (Tips til den som har lyst til å gjøre turen etter oss: Hotellet har en veldig god restaurant. Anbefales! Fish&chips i særklasse!)

Tidlig neste morgen er kameraet og jeg ute før frokost, slik vi liker å være når vi kommer til et nytt sted. Forventningene til selve byen er moderate, det må sies, men se – der zoomer kameraet inn på raggete fjelltopper i lett morgendis. Og plutselig svinger en smalsporet toglinje inn i den lille hovedgaten foran meg og blir en del av bybildet.

Jeg er bokstavelig talt på sporet av Porthmadogs livsnerve gjennom 200 år!

Byer mange steder i verden vokste raskt på 1800-tallet, og skifertak til nybygde bolighus fikk de fra Wales. I dag er det bare søvnige fritidsbåter å se i havnen foran Ffestiniog Harbour Railway Station, men Ffestiniog Railway, verdens eldste jernbaneselskap, er fortsatt i drift. Tidlig en morgen nede på stasjonen: Det vaskes og spyles. Skinnende gamle togsett skal skinne enda litt mer før dagens turer til fjells.

Jernbanene som opprinnelig ble anlagt med smale spor opp til gruver og dagbrudd i fjellene, er blitt turistindustri. Og det er så visst ikke blitt slik av seg selv. Det ligger sterkt lokalt engasjement og et utrolig antall frivillige timer bak hver av de historiske jernbanene som i dag drives videre i Wales.

Det er også frivillige som tar imot oss på perrongen når vi møter opp til avgang med Welsh Highland Railway klokken 10.50. Gråsprengte, godt voksne med glimt i øyet viser vei og forklarer, yngre folk løper rundt, spar kull – og får, bokstavelig talt, opp dampen. Driften og markedsføringen er ellers profesjonell og kommersiell nok, men muliggjort av dugnadsinnsats og venneforeninger.

Vi inntar plassene på 1. klasse. Nå sitter vi i hver vår myke lenestol, og slik skal vi sitte i to timer, hele veien nordover gjennom Snowdonia National Park til verdensarvbyen Caernarfon – og tilbake igjen samme ettermiddag.

Jenter på tur kan som kjent få tiden og praten til å gå under de fleste omstendigheter, men det er likevel ingen ulempe at landskapet utenfor vinduene veksler og begeistrer. En hauk flyr forskrekket opp og spenner ut vingene rett utenfor togvinduet. Fjellvandrere vinker opp til oss fra steinlagte turstier. Vi skal opp gjennom Aberglaslyn Pass, en gang stemt frem som «the most beautiful spot in the UK». Deretter skal vi videre gjennom åpent fjellandskap, før vi krabber ned igjen til kysten nordvest i Wales.

I Caernarfon har vi bare en drøy time til rådighet før returen, og nøyer oss med å se byens store attraksjon, Caernarfon slott, utenfra. Men ja da, det var her Edvard II ble født i 1284, og det er her de britiske tronarvingene siden har fått sin tittel, «Prinsen av Wales»!

På tilbaketuren har vi bestilt middag og musserende, og om vi noen gang blir negativt overrasket underveis, er det nå. Vognen vi sitter i, en Pullman-vogn, er på selskapets nettsider frimodig solgt inn som luksus, men både mat og drikke kommer deisende i plast og folie.

Dag 3_Wales Coast Path til Portmeirion

Tredje dag på reisen: Ut og gå! Mulighetene er mange, og vi velger den nærmeste – Wales Coast Path, en merket sti som snor seg langs hele kysten. Sørover fra Porthmadog kan vi starte ut på en 1,4 km lang demning, bygget for å beskytte jordbruksland mot tidevannet. Underveis i historien er den også blitt en snorrett jernbanetrasé, i tillegg til bilvei og vandrerute.

Videre sørover følger vi merket sti opp gjennom frodig grønnhet, og snur vi oss, har vi fått panoramautsikt over byen vi har gått fra – og fjellene bak den.

Og når skogstien plutselig får tivolibelysning, skjønner vi at vi nærmer oss dagens turmål, eventyrbyen Portmeirion. Hva en eksentriker kan få til, bare han har nok penger og pågangsmot! Arkitekten Clough Williams-Ellis begynte å bygge det hele for snart hundre år siden, og stedet har beholdt sin kraft som turistmagnet den dag i dag.

Folk strømmer til og betaler 12 pund for å komme inn i dette anlegget, som for mange nok først og fremst er kjent som kulisse for TV-serien The Prisoner. Innenfor «bymurene» er det spisesteder, butikker, innsjøer, parkanlegg og overnattingsmuligheter – og sannelig også et lite turisttog og en kyststi som følger strandkanten helt ut til et fyrtårn ytterst på halvøyen denne turistmaskinen er bygget på. (Tips: Inngangsbilletten er inkludert om du koster på deg lunsj på Castell Deudraeth eller Hotel Portmerion.)

Om alt vi har opplevd i Wales så langt, har vært stedegent og ekte walisisk, er dette alt annet. Portmeirion er italienskinspirert. Eller som The Rough Guide to Wales oppsummerer stedets ånd: «gay, light-opera sort of approach».

Dag 4_Ffestiniog Railway og Conwy slott

Neste dag er vi trygt tilbake på sporet av det gamle, rotekte Wales. Bokstavelig talt, og mer enn noen gang, faktisk. Fffestiniog Railway er den eldste smalsporede jernbanen i Wales (- visstnok også i hele verden). Åpnet i 1836! De første årene ble vognene på denne bratte, modige ingeniørkonstruksjonen trukket oppover av hester, som så fikk skyss ned igjen sammen med skiferlastene. Slik holdt hestekraft og tyngdekraft det gående de første årene.

Banen ble brukt i skifertrafikk helt frem til 1946, og i 1982 ble hele banen gjenåpnet som turisttog med forbindelse til det ordinære jernbanenettet i Porthmadog og Blaenau Ffestiniog.

Vi klatrer om bord med trillebagene våre og tar Ffestiniog Railway nordover som første etappe på reisen til Conwy. En fantastisk time på tog! Så bratt, så intenst. Mens vi om bord på søsterbanen Welsh Highland Railway brukte det meste av tiden til å se opp på fjelltoppene rundt oss, er det her mer snakk om å følge med på tretoppene rett nedenfor oss.

Og snart kommer vi opp til de enorme steinhaugene som skiferindustrien har etterlatt seg i fjellene. Vakkert er det ikke, men ekte nok.

I Blaenau Ffestiniog nøyer vi oss med et raskt bytte over på nordgående rutetog, og fastslår som andre har gjort før oss, at også denne byen kunne hatt behov for en venneforening av frivillige som kunne restaurere og pusse opp. Men slikt engasjement er det bare tog og jernbaneanlegg som får, ikke byer…

I kyst- og turistbyen Conwy er vi plutselig i en helt annen virkelighet. Her er det yrende liv innenfor borgmurene, og vårt Castle Hotel er elegant og vennlig. Det knirker i gamle gulv under myke tepper, og servicen er skinnende.

Nå blir det også endelig et ordentlig slottsbesøk. Både Caernarfon Castle, som vi for vår del løp litt raskere forbi, og Conwy Castle hører med i en imponerende kjede av slott, reist av Edvard I av England for 800 år siden for å markere hvem som hadde tatt makten over Wales. På UNESCOs verdensarvliste beskrives disse byggverkene som «the finest examples of late 13th century and early 14th century military architecture in Europe».

Det står ulikt til med slottsruinene i dag, men i Conwy er fortsatt alle de opprinnelige åtte tårnene intakte – og utsikten fra toppen av dem er svimlende vakker. Vi har småbåter på svai nedenfor oss, det skummer i bølgetoppene – og rett som det er stryker et tog forbi, tett inntil slottsmurene langt der nede.

Dag 5_Conwy – Manchester Airport

Siste reisedag: Tidlig opp og 20 minutter å gå tilbake til jernbanestasjonen Llandudno Junction. Der får vi nå et direktetog til Manchester Airport, og heldigvis viser dette travle morgentoget seg å ha både plass til oss og tilbud om en god kopp kaffe fra trillevogn.

Ringen er sluttet. Fem damer («the Girls») har gjort Wales på fem dager med tog!