Vil du til en ekte gamleby og et grønnsaktorg med ja, grønnsaker og hverdagsliv? Lyst til å høre kirkeklokkene slå en svenskevits? Møte europeisk historie i en ikonisk funkisvilla? Brno er byen!

Nye togtilbud gjør det komfortabelt og enkelt for oss å reise med tog til Tsjekkia:

  • Fra København går det nå svært gode ComfortJet-tog direkte til Praha
  • I tillegg har vi fått bedre togforbindelser Oslo-Malmö-København

Slik togtilbudet er blitt fra og med sommeren 2026, kan vi reise fra Oslo S en ettermiddag, overnatte i København og neste dag fortsette direkte til Praha.

Den som vil, kan dessuten hygge seg med restaurantvogn på så godt som hele reisen.

Mer info om tog til Tsjekkia nederst i bloggposten.

Byer i Tsjekkia

Praha kan selvfølgelig være reisemål mer enn nok, men i Tsjekkia er det mange fine byer!

Tsjekkia er dessuten et land med særdeles gode og rimelige togforbindelser på kryss og tvers.

Har vi først kommet oss til jernbanestasjonen Praha hl.n., er det bare å velge og vrake.

Vi valgte Brno på vår togreise til Tsjekkia i mai 2026.

Det rare og det fine

At Brnos kirkeklokker «slår 12» hver eneste dag kl. 11 til minne om rundlurte svensker i 1645, kan vel være grunn god nok til å besøke byen. I hvert fall for en ekte nordmann.

At en UNESCO-listet modernistisk praktvilla fra 1930 kan gi oss både panoramautsikt og historisk innsikt, er definitivt en annen grunn. Særlig for den som har lest en kontroversiell roman først.

Noe av det vi ellers husker best fra besøket i Brno, er en kompakt gamleby med servering på hvert hjørne, et fint restaurert slott, en underjordisk vandring mellom hodeskaller og knokler – og en frihetsplass med et astronomisk ur som gir unevnelige assosiasjoner.

Hverdagsliv og hvilepuls

Selv har jeg i tillegg med meg hverdagslivet på grønnsaktorget og et taust, men drepende, blikk som et sylskarpt minne fra Brno.

Mer om alt dette i denne bloggposten som du leser hvis du vil ta tog til Praha, men også kan tenke deg å fortsette til en tsjekkisk storby med fluktstoler på torget og mer hvilepuls.

Fra Praha til Brno

Tsjekkias nest største by, Brno, dukket opp i reiseplanene våre fordi den ligger en passe lang togreise (tre timer) sørøst for Praha, i Moravia, nær grensen til Østerrike og Slovakia.

I samme hjørne av Tsjekkia kunne valget fort ha falt på den mindre nabobyen Olomouc.

Det var elle melle helt til vi fant ut at det er kortere å gå fra jernbanestasjon til gamleby i Brno, og makeligheten styrte oss dit.

Togturen og førsteinntrykket

En varm maimorgen la vi Praha bak oss, fikk en solid lunsj servert om bord på et komfortabelt tsjekkisk langdistansetog med Budapest som endestasjon – og gikk av toget på Brno hl.n.

Førsteinntrykket var en trafikkert gate og travel storby. Fra storbypuls til storbypuls, der altså.

Over et lyskryss, en brosteinsbelagt gate opp – og sceneskiftet var gjennomført.

Fra turister til studenter

Ikke én turistsjappe å se, jeg tror ikke vi så en eneste på de dagene vi var i Brno.

Ganske sikkert var det turister rundt oss også der, men ingen «paraplyguider» som viste vei og ikke en eneste influenser med selfiestang.

Brno er en teknologi- og universitetsby, og det er ikke minst studentene som holder byen sprell levende i dag.

Villa Tugendhat

Reisehåndbøker, bloggere og reiseskribenter har helt ulike innganger til Brno.

UNESCO-severdigheten Villa Tugendhat kan for noen være selve grunnen til å besøke byen, hos andre er den bare et pliktskyldig lite avsnitt. Noen velger å overse den helt.

Og hvor interessant kan en villa egentlig være?

For oss vokste villaen i Černá Pole, et par kilometer fra sentrum av Brno, mer og mer i bevisstheten og ble til slutt Tsjekkia-turens sterkeste opplevelse.

Det kan vi takke en god venn for. Han hadde en roman å anbefale.

Romanen om en villa

«The Glass Room» av Simon Mawer kom ut i 2009 og på norsk som «Glassrommet» året etter.

En arkitekturroman, en roman om en banebrytende modernistisk og eventyrlig påkostet villa som ble tegnet og bygget i årene 1928-1930.

I åtte år var villaen hjemmet til en barnefamilie, før familien i 1938 måtte flykte fra landet. De var jøder.

Virkelighet og fiksjon

Romanen er tro mot virkeligheten helt ned i minste detalj i beskrivelsen av villaen.

Den holder seg også til historiens gang i daværende Tsjekkoslovakia, omtrent slik virkeligheten var både i mellomkrigstiden og gjennom årene med tysk okkupasjon og kommunistisk styre etterpå.

Resten av romanen er i stor grad dikt og forbannet godt fortalt løgn om fiktive menneskers liv og kjærlighetsaffærer. I romanen har både hovedpersonene og villaen fått navnet Landauer, og byen er bare Město (tsjekkisk for Byen).

En ikke-roman i Brno

«Fiksjon er ikke fakta, men den kan forsterke virkeligheten. Å se Villa Tugendhat etter å ha lest Mawers roman er en dobbelt uforglemmelig opplevelse», skrev Fiona MacCarthy i en reisereportasje i The Guardian i 2012.

Likevel var romanen den gang som nå totalt fraværende i all offisiell omtale av Villa Tugendhat.

Den virkelige familien fikk aldri hjemmet sitt tilbake, og for etterkommerne er vel virkeligheten mer enn brutal nok om de ikke skal måtte forholde seg til litterære affærer i tillegg.

Det magiske glassrommet

Hjertet i villaen er en åpen etasje med glassvegger ut mot en stor hage.

I dag er det mange barnefamilier som har hverdagene sine i hus med åpen planløsning. Da Greta og Fritz Tugendhat stiftet familie og bygde hus, var det radikalt.

De åtte årene de levde her med barn som kunne leke i hagen og løpe ned til besteforeldre i villaen nedenfor, er etter hvert blitt en forsvinnende liten del av husets totale historie.

Gestapo var de første som rykket inn, noen år senere Den røde armé. Glassrommet bestod, men ble rammet av krigshandlinger og forfalt under svært ymse og tidvis brutal bruk.

Tsjekkias fødested

I 1950 ble den tsjekkoslovakiske stat eier av Villa Tugendhat.

Et ikonisk bilde fra august 1992 gir en fortettet fortelling om villaens status.

Det var her de to statsministrene i den daværende «tsjekkiske og slovakiske føderative republikk» røkte sine sigaretter og førte samtalene som endte med opprettelsen av statene Tsjekkia og Slovakia 1. januar 1993.

Mies van der Rohes museum

Omfattende restaureringer over flere tiår har bragt villaen tilbake til den standarden Tugendhat-familien måtte flykte fra. I dag er det Brno by som er eier, og siden 2012 har praktvillaen vært åpen for publikum.

På Brno bymuseums hjemmeside presenteres nå både arkitekten Ludwig Mies van der Rohe, bygningen og de opprinnelige eierne.

I den rekkefølgen.

Takk til «Glassrommet»

For den genuint arkitekturinteresserte er dette et opplagt mekka å reise til. For oss andre hjelper det å ha lest en roman først.

Takket være en forfatters frimodige litterære grep hadde vi levd oss så sterkt inn i villaens historie at da vi en sommervarm dag stod der med panoramautsikt over Brno, var det med frysninger på ryggen.

En ettermiddag i Brno

Vi lot tiden gå langsomt i villahagen og var der mye lenger enn vår tilmålte halvtime med omvisning.

Ingen slipper inn i Villa Tugendhat eller opp på den øvre terrassen uten forhåndsbestilte billetter, og vi hadde vår slot kl. 14.30.

Selve hagen er derimot åpen og fritt tilgjengelig, og nederst er det gjennomgang videre til neste villahage.

Underveis, omtrent der forfatteren av «Glassrommet» har lagt inn en liten hytte og en høyst fiktiv kjærlighetsaffære, ligger i dag en nybygd café med uteservering.

Besteforeldrehuset

Brno bymuseum har med tiden overtatt også «besteforeldrehuset», Löw-Beer-villaen.

Den ble som Villa Tugendhat konfiskert fra de jødiske eierne og tatt i bruk av Gestapo under den tyske okkupasjonen.

Nå rommer denne villaen en utstilling om jødenes historie i Moravia.

Villaer, hager og parker

Hele denne delen av storbyen Brno kunne vi fort ha kommet til å overse om det ikke hadde vært for en villa på UNESCOs verdensarvliste.

Bydelen Černá Pole er i dag et vakkert og fredelig boligområde – et tsjekkisk «Frogner» med velstand og store parkområder.

På gaten utenfor Löw-Beer-villaen er det bare snublesteinene med jødiske navn på fortauet som påminner om noe annet.

Trikker og gangavstand

Sjelden har vi kommet til en storby det er så lett å ta seg frem i.

Alt vi brukte de neste par dagene på, var innenfor enkel gangavstand fra hotellet vårt i gamlebyen.

Avstikkeren til Černá Pole ble vår eneste test av kollektivsystemet, men bedre enn i Brno blir det ikke.

Byen bindes sammen av effektive trikkeruter, og billettene hadde vi allerede i lomma. Det er tap-and-go med et hvilket som helst kontaktløst betalingskort. Billig er det dessuten, og helt gratis for alle over 70.

Špilberk slott

Da Mies van der Rohe gikk løs på sitt arkitektoppdrag i Brno i 1928, var det første han gjorde å finstille siktlinjen over til Špilberk slott. Den utsikten skulle soverommene og den øvre terrassen ha, og resten ble justert deretter.

Med annen vinkel, og helt uten sammenligning for øvrig, hadde vi utsikt til samme slott fra hotellrommet vårt i Brno.

For oss var det 20 minutter å gå opp til byggverket som gjennom skiftende tider har fylt rollene som slott, festning og beryktet fengsel og som nå er det slike anlegg gjerne er i dag – et velrestaurert og veldrevet museums- og kultursted.

Petrov-høyden

Rett bak hotellet hadde vi et annet av byens landemerker, St. Peter og Paul katedralen.

Slott og katedral ligger på hver sin høyde, og begge har tårn en kan betale noen tsjekkiske koruna for å klatre opp i.

To luftige, fine steder for oversikt og utsikt til både by og omland.

Brno undergrunn

Langt mørkere og mer bisarr blir Brno når vi går løs på undergrunnen. Åtte av byens severdigheter er markedsført som «Brno Underground».

Av disse rakk vi to. Greit å ha litt å gå på om været skulle gjøre det mindre attraktivt å drive dank på fortausrestauranter og torg en annen gang vi kommer dit.

Av det hittil forsømte er Žlutý kopec vanntanker det først jeg vil oppsøke neste gang – og aller helst med billett til en av de mange konsertene som nå holdes i de enorme underjordiske hallene.

Pest og krig

Når pest og krig rammer, kan det bli mange lik.

I Brno fant man i 2001 ganske overraskende igjen 50 000 menneskelevninger. De var opp gjennom dramatiske tider blitt lagt i et ossuarium for raskt å gi plass til nye begravelser. Så ble de med tiden også glemt.

I årene etter funnet ble hodeskaller og knokler renset, pusset og reorganisert på kunstnerisk og respektfullt vis, og spesialkomponert musikk ble bestilt.

Nå kan det hele oppleves i dypet under St. James-kirken i Brno gamleby.

Torstensson og andre svensker

Hvor mange av de jordiske levningene vi fikk se der nede som egentlig er svenske, vet vi ikke, men tanken slo oss at det kan være et uhyggelig antall.

Den sagnomsuste svenske hærføreren Lennart Torstensson døde selv fredelig hjemme i Stockholm noen år senere.

Desto flere fra det enorme følget hans lå 13. august 1645 igjen på slagmarkene rundt Brno.

Historie med humor og snert

Når noen hundreår har gått, kan det meste spøkes med, og i Brno gjøres det så til de grader.

Er det ett museum jeg sterkt vil anbefale alle – med et mulig unntak for sarte svensker – er det multimedia-utstillingen av Brnos myter og legender i kjellerhallene under det nye rådhuset i gamlebyen.

Et historisk faktum er at Sverige i perioden 1618-1648 deltok aktivt i det som er blitt hetende Trettiårskrigen.

Hvor rundlurt den svenske hæren til slutt ble på sin overmodige vandring sørover mot Wien, må vi faktisk til Brno for å få høre.

«The Swedes had fallen for the trick»

Der fortelles historien om Torstensson, som etter flere måneders beleiring av Brno i 1645 beordret at byen skulle tas neste dag. Om ikke dette siste og avgjørende fremstøtet hadde lykkes til kl. 12, skulle hæren trekke seg tilbake.

I Brnos versjon av historien kom dette en bonde for øre da han leverte høy til svenskehærens hester, og den modige lille høykjøreren sørget på tappert vis for å bringe informasjonen videre samme kveld.

Neste formiddag ble for kort for svenskene i Brno.

Kirkeklokkene slo – og svenskene ga seg, men på slaget kl. 11.

Svenskevitsen som kimer

Mest fantastisk av alt er det at byens kirkeklokker hver eneste dag slår til minne om svenskenes retrett.

Med egne ører har jeg i mai 2026 hørt klokkene i Brno «slå 12» kl. 11, og skal vi tro det vi kan lese, har det nå vært slik i 381 år.

Alt dette går veldig bra for nordmenn på tur i Tsjekkia, men for intetanende svensker kan det ifølge en museumsvert vi snakket med, komme brått på.

Frihetsplassen

Monumentet som er reist på Brnos frihetsplass til minne om byens seier i 1645, kan komme brått på for noen og enhver. I hvert fall hvis man i farten skal prøve å finne egne ord for hva dette kan være ment å forestille.

Hva det faktisk er, er et slags astronomisk ur.

Smarte Brno-beboere og lettlurte svensker er i sentrum for historiefortellingen også her. Hver dag på slaget kl. 11 triller en symbolsk «kanonkule» ut av dette merkverdige monumentet.

«Magisk atmosfære»

Enda så mange både historiske, vakre og høyst aparte severdigheter Brno har, er det noe annet og mer udefinerbart som gjør den til en god by å være i.

Kanskje er det noe i det som står på VisitCzechias hjemmeside, selv om det oser AI av teksten: «… alt dette i byen med studenter, vitenskap og en allestedsnærværende magisk atmosfære.»

Folkelig gastronomi

For oss var Brno en by der det var lett å rusle rundt og hyggelig å sette seg når vi fikk det innfallet.

Overalt i gamlebyen, både i små gater og på åpne torg, fant vi restauranter, caféer, mikrobryggerier, barer og uteserveringer. Vi tok alt på sparket, og ble positivt overrasket hver eneste gang.

Først etterpå har jeg sett at Brno omtales som en by med stigende status på det gastronomiske kartet. Det er ikke her de blanke Michelin-stjernene lyser, men flere av byens spisesteder har fått BibGourmand-merket for god mat til rimelig pris.

Grønnsaker og godt voksne damer

De siste par timene i Brno før vi skulle ta tog tilbake til Praha, satt vi på en fortausrestaurant på grønnsaktorget i gamlebyen. Maten var italiensk og god nok, men fikk ikke så mye av min oppmerksomhet.

Jeg satt med utsikt til torget.

Først så jeg en, så et par til – og etter hvert ble de så mange at jeg husker det som en hel liten fortelling om dagliglivet til godt voksne damer i Brno.

Alle kom de med sine egne små nett. Alle gikk de ganske langsomt hjem igjen hver til sitt med noen poteter, en purre og hva ellers de måtte trenge av grønnsaker til dagens middag.

Et velfortjent blikk

Jeg stirret meg inn i andres hverdag, men hadde solbriller på og forstyrret ingen.

Som blogger på evig jakt etter gode breddebilder måtte jeg til slutt likevel ut og gå, med kamera og uten solbriller. Litt bøy og tøy mellom plantekasser og parasoller for å få en fin vinkel – og der satt det.

Jeg hadde tatt et stemningsbilde uten å stjele ansiktet til noen. Jeg var fornøyd.

Så reiste jeg meg opp – og møtte blikket til en hardtarbeidende torghandler, en kvinne på min egen alder. Det blikket var drepende.

Blandede følelser

Nå deler jeg både bilde og blogg, men med litt blandede følelser.

Brno både tåler og fortjener turister på besøk, men blir vi for mange og for ivrige, kan vi komme til å ødelegge noe av det vi reiser dit for.

 

 

Tog til Malmö og København

  • Snälltåget har startet ny daglig direkterute Oslo-Malmö. Togene kjøres med restaurantvognen Krogen.

  • I helger og høysesong kjører også Vy direkte Oslo-Malmö.

  • Togreisen Oslo-Malmö tar drøyt 6 timer.

  • Öresundtåg har hyppige avganger Malmö-København, reisen tar ca. 40 minutter. Billetter kan kjøpes på stasjonen.

Les mer om togreisen og se tips og råd om billettkjøp i denne bloggposten:

Tog til Tsjekkia

  • Ny direkterute København-Praha kjøres to ganger daglig hver vei.

  • Togreisen tar 11 timer.

  • Ruten kjøres med ComfortJet og holder høy standard med både 1. og 2. klasseseter, restaurantvogn, familievogn med kino for de minste og egen vogn for sykler.

  • Togtider og billetter finner du hos tsjekkiske České dráhy (ČD).

Les mer om togreisen og se tips og råd om billettkjøp i denne bloggposten:

Tog i Tsjekkia