Klippene rundt Marseille er blendende hvite, byens gamle rykte er ramsalt og mørkt. Dagens Marseille er blitt Middelhavets nye coole turistby – og er enkel å nå hvis vi vil til Syden med tog.

Hver dag kl. 13.57 forlater en fransk dobbeltdekker store, tyske Frankfurt Hauptbahnhof.

Den 14 vogner lange TGV’en sikter seg så rett sørover som jernbaneskinnene går, via den franske grensebyen Strasbourg. Med marsjfart over 300 km/t gynger den lett, med passasjerene mykt plassert i brede seter.

Siste stasjon: Marseille St. Charles. Ankomst kl. 21.49.

For oss som har en drøm om å reise til Syden med tog, er denne forbindelsen et funn.

REDIGERT: I 2023 går det daglige direktetoget til Marseille fra Mannheim Hauptbahnhof i noen perioder. Sjekk alltid rutetidene selv!

Til Syden på billigbilletter

Høsten 2022 strammet kalenderen seg til for mitt vedkommende. Det var ikke lenger rom for den lenge planlagte interrailturen til Sør-Spania.

Drømmen om noen dager i sol og varme hang likevel igjen.

Billigbilletter til Syden forbinder vi helst med fly, men noen finnes faktisk også for tog. De beste heter Super Sparpreis Europa og selges av Deutsche Bahn.

Jeg startet min høstjakt etter billige togbilletter litt for sent til å få tak i de aller billigste.

Den som er tidligere ute, kan få togreisen fra Kiel eller Hamburg helt til Marseille for snaue 500 kroner. Noen ganger er det dessuten bare ca. en hundrelapp som skal til for å oppgradere til 1. klasse.

Vår høstferie til Syden med tog

Men også jeg fant billetter som tok oss til Syden med tog til priser som konkurrerer godt med fly.

Det vil si, jeg måtte få reisefølget mitt og meg selv til Tyskland først. Og det er, som alle togreisende vet, den kronglete biten.

Denne gangen gjorde jeg det enkelt og greit, men ikke spesielt billig. Vi tok ferge mellom Oslo og Kiel.

Med start fra Oslo etter lunsj onsdag var vi fremme i Marseille fredag kveld – og hadde en rolig, fin og komfortabel reise bak oss.

Vi brukte dessuten reisen gjennom Tyskland til å titte innom en ny by. En lang og solfylt ettermiddag med slentring gjennom parker og langs sjøer i Hannover ble bonus på reisen for oss.

Raskere og enklere reiseruter finnes: Med SJs nye nattog fra Malmö til Hamburg kan vi spare inn en reisedag. Og hele togreisen mellom Nord-Tyskland og Sør-Frankrike kan faktisk tas med bare ett togbytte.

Se mer info i slutten av denne bloggposten.

«Total chaos» – Marseilles mørke historie

Ingenting hører bedre sammen med togferie enn en god bok. Aller best er det når boken forteller om steder vi reiser gjennom eller til.

Sjelden har lesestoffet mitt vært så brutalt og godt som på denne lille høstferien til Syden med tog.

«Marseille isn’t a city for tourists. There’s nothing to see. Its beauty can’t be photographed. It can only be shared», skriver Jean-Claude Izzo i boken «Total chaos», den første i hans Marseille-triologi.

Det er en kriminalroman – omtalt som et mesterstykke innen moderne noir. Historien er bekmørk og blodig med mafia, korrupsjon, fremmedhat og høyreekstreme Front National som bakteppe, men skrevet med kjærlighet til både mennesker og by.

Rue de Pistoles

Lørdag morgen i Marseille: Vi våknet til regn. I en by med 300 soldager i året, hadde vi klart å treffe på en av de andre.

Vårt hotell var et moderne kjedehotell i utkanten av Marseilles eldste bydel, Le Panier. En labyrint av trange smug i bratte bakker.

Her begynner også Izzo sin roman, på en regnfull dag, i bakgater som luktet skarpt av «piss, fuktighet og mugg». Boken kom ut i 1995, og allerede da var byen under endring. Renovasjonen hadde startet, men i «Total chaos» er Le Panier fortsatt en fattig bydel.

Her vokste Izzos persongalleri opp, alle barn av innvandrerforeldre, alle med mugglukten i klærne som et ugjendrivelig bevis på hvor de kom fra. Og alle med slåssing og ran som tidsfordriv, uansett hvilken side av loven de senere i livet endte opp på.

Rue de Pistoles er den første adressen Izzo tar oss med til. Det var også den første adressen vi søkte opp på Google Maps denne morgenen i Marseille.

Slik havnet vi under en (nesten) vanntett markise på Place des Pistoles akkurat i det et kraftig regnskyll kom.

Kelneren som dukket opp med to kruttsterke kaffe som bestilt, kunne – av utseende – vært klippet rett ut av «Total chaos». Vi fikk en gemyttlig prat og en kortfattet livshistorie med på kjøpet: sønn av muslimske innvandrere fra Algerie, kristen kone fra Korsika.

Men hverken mugg eller kriminalitet kjente vi ferten av.

Marseille som destinasjon

Vi tuslet fredfullt gjennom Le Panier i selskap med andre turister som tuslet som oss.

Marseille har fortsatt mange fattige, men de bor ikke i Le Panier lenger. Her har prisene gått opp, og andre har flyttet inn.

Store deler av Marseille er totalendret i tiårene som har gått etter at Izzo beskrev byen sin.

De største endringene kom etter at Marseille og området rundt ble valgt som europeisk kulturhovedstad i 2013.

Enorme investeringer ble gjort for å plassere Marseille på kartet som en destinasjon. Et sted å reise til.

Fantastiske Mucem (Museum of European and Mediterranean Civilization) er blitt selve symbolet for «nye» Marseille.

Ved inngangen til byens gamle havn, bare en kilometer å gå fra Rue des Pistoles, ligger dette arkitektoniske praktverket som med gitter, glass og bro forbinder et moderne museum med en festning fra 1300-tallet, Fort St-Jean.

Mens regnbygene gjorde seg ferdige, fortsatte vi ruslingen her.

Med inngangsbilletter fikk vi med oss fortellinger om byer og folkeliv ved Middelhavet, men dette er også en sympatisk side ved museet: Alle ytre rom er åpne med fri tilgang. På taket har Mucem dessuten noe så sjelden som en museumsrestaurant med greie priser og godt kjøkken.

Hadde regnet fortsatt, ville vi nok også tatt med oss nabomuseet, splitter nye Cosquer som ble åpnet i sommer. Der er en nå utilgjengelig undervannsgrotte med 30 000 år gamle hulemalerier gjenskapt og foreviget på tørre land.

Grit and grandeur

Marseilles hjerte er og blir den gamle havnen, Vieux Port.

Grekere oppdaget denne naturlige dypvannshavnen 600 år f.Kr. og la grunnlaget for det som nå regnes som Frankrikes eldste by.

Vendt mot Middelhavet og Afrika har havnen i Marseille gjennom århundrene alltid sendt folk ut og tatt imot. Byhistorien oppsummeres gjerne som en serie av innvandringsbølger som lag på lag har bygd opp byen til det den er i dag. En kosmopolitisk storby der mange kulturer utfolder seg.

Er det først og fremst fransk eleganse du er ute etter, gå av toget i nabobyen Aix-en-Provence eller ta et tog videre langs kysten til byer som Cannes, Antibes og Nice. Der vet vi hva vi får. I Marseille får vi noe annet.

På denne første dagen vår i Marseille, da byen fortsatt var regnvåt og himmelen grå, var det lett å feste seg ved det slitne og slitte. Overraskende mange av fasadene langs kaikantene er litt shabby.

«Grit and grandeur coexist seamlessly in Marseille», skriver Lonely Planet.

Storslagent vakre Marseille

Så er Marseille egentlig en by å bli i for den som har tatt en liten ferie til Syden med tog? Eller skal vi bare bruke de gode togforbindelsene til å komme oss videre ut i Provence?

Jeg har lest andre bloggere som hardnakket mener at én dag i Marseille er nok.

At byen er vakker, vil likevel ingen bestride. Det ser vi allerede når vi kommer ut av jernbanestasjonen og får utsikten fra høyden den ligger på.

Nede i den gamle havnen, et par kilometer fra, er byen også slående vakker. En enorm mengde småbåter, et dønn ekte fiskemarked og alltid innenfor synsvidde: basilikaen Notre Dame de la Garde. Den er bygget på byens høyeste punkt, med en gyllen Jomfru Maria-statue til å holde oppsyn med det hele.

Men alt dette kan for så vidt sees – og postes på Instagram – i løpet av en dag.

Alle turister vil også i løpet av besøket, enten det er kort eller langt, havne på en av de mange fortausrestaurantene i Vieux Port.

Der havnet selvfølgelig også vi denne lørdagen, og brakte i erfaring at det lokale anisbrennevinet pastis er (ekstremt) vanndrivende og at Marseilles signaturrett bouillabaisse i sin enkleste form rett og slett smaker (stramt av) fisk.

For min del skulle det finvær og mer tid til før jeg virkelig ble sjarmert av Marseille.

Båttur til klippeøyene

Søndag morgen var himmelen i ferd med å bli blå, og vi stilte oss i kø nede i den gamle havnen for båttur ut til Frioul.

Her var vi på søndagstur med Marseilles egne innbyggere. Barnefamilier, kjærestepar, venneflokker.

Noen av dem kom vi også i prat med: en gjeng voksne damer med fjellstøvler, en av dem mor til en oljeingeniør bosatt i vårt eget nabolag hjemme i Oslo, viste det seg. Større er ikke verden.

Båtene går i fast rute, via Île d’If, kjent fra romanen «Greven av Monte Cristo», og videre ut til Port Frioul. Billettene gir fritt valgt hjemreise, den siste så sent som kl. 21.

Dagen var vår!

Restauranter på rekke og rad der båten legger til, og derfra turveier og stier i to retninger. Elle melle, men uansett valg: en fantastisk utsikt inn til byen og kysten, og et fascinerende klippelandskap å gå løs på.

Øygruppen Frioul er en del av Calanques National Park, nasjonalparken som dekker de hvite klippene i landskapet utenfor Marseille. De aller fineste vandremulighetene er nok inne på fastland, men dette er den enkle måten å få med seg litt av eventyret på.

Før dagen var omme hadde vi logget over 14 000 skritt og svømt noen tak i Middelhavet.

Coolest in the world

Mandag morgen var Marseille solfylt og varm, slik byen er mest kjent for å være.

Eller som BBC nylig skrev om byen i en reisereportasje: «It’s cool, and the weather is hot.»

Så kul er faktisk deler av mangfoldige Marseille regnet for å være, at magasinet Time Out nå i oktober utropte bydelen Cours Julien til et av de ti kuleste nabolagene i verden. Den kåringen så jeg først etter at vi var kommet hjem igjen, men uansett – vi hadde Cours Julien som dagens første mål.

Målet ga så absolutt mening. Men også veien dit.

Nå vet jeg hva jeg skal gjøre mer av i Marseille en annen gang: Rusle rundt på måfå.

Plutselig var vi på et sydende, sanselig grønnsaksmarked. Like plutselig var vi i en liten gate med småbutikker – musikkinstrumenter og rariteter. Rett som det var et smug med gatekunst på alle vegger. Vekslende folkeliv, mangfold og kontraster.

I Cours Julien, Marseilles Grünerløkka, fant vi dessuten noe å bruke kredittkortet på: klær fra lokale designere hos Maison Casablanca.

Og aldri – aldri – var det langt til en kaffekopp eller et glass.

Byen og havet

Marseille er ikke en typisk badeby. Men den ligger ved havet.

Litt utenfor sentrum er det en og annen strand, og langs kystveien Corniche Kennedy er det 3 km steinbenk med havutsikt å sitte på. Der ligger også pittoreske Vallon des Auffes, en liten havn inneklemt mellom by og vei.

Noe av alt dette rasket vi med oss på enkleste vis den siste ettermiddagen vår i Marseille da tiden vår i byen begynte å renne ut. Vi kjøpte billett til turistbussene som går i fast rute byen rundt, «hop on, hop off».

Slik kom vi oss til slutt også helt til topps, til basilikaen Notre Dame de la Garde som vi hadde sett opp på i tre dager.

«Vi er fra Mars»

Med utsikt fra byens høyeste punkt så vi også bedre hvor stor Marseille er.

I nord, langt fra den lille fliken av byen vi hadde ruslet rundt i, reiser høye boligblokker seg. Det finnes fortsatt områder i dagens Marseille som turister kan få råd om å holde seg unna.

Jean-Claude Izzos univers rundt Vieux Port derimot vil neppe noen advare mot i dag. Store deler av hans Marseille er blitt en by også for turister. Og for min egen del vil jeg gjerne tilbake. Både byen og boullebaissen er ramsalt, men mer spennende enn mye annet vi får servert når vi besøker en destinasjon.

Den unge resepsjonisten på hotellet vårt oppsummerte mye for oss da vi sjekket ut:

– Marseille er ikke som resten av Frankrike. Her i byen pleier vi å si at vi er fra Mars. En annen planet.

 

Tips om reiserute og billettkjøp

REDIGERT: I 2023 vil det (på grunn av banearbeider) variere om direktetoget mellom Tyskland og Marseille går fra/til Frankfurt eller fra/til Mannheim. 

Dette direktetoget stopper uansett i Mannheim, og det kan være vel så praktisk å reise via denne byen som via Frankfurt: 

  • Til Marseille: Avgang fra Mannheim kl. 14.39, ankomst kl. 21.48.
  • Fra Marseille: Avgang kl. 8.11, ankomst Mannheim kl. 15.18.

Tips for å finne hele togreisen Kiel-Marseille på ett søk på bahn.com: Åpne «Further options», velg Mannheim som «Intermediate stop» og legg inn 20 timer «stopover».

Reisen til Marseille via Kiel

Reiserute i 2023 dersom vi tar en overnatting i Mannheim:

  • Ferge Oslo-Kiel, avgang kl. 14.00. Ankomst kl. 10.00 neste dag.
  • Tog fra Kiel kl. 11.12. Ankomst Mannheim kl. 16.44.
    Obs! Viktig å være tidlig i køen ut av fergen når en skal rekke et tog!
  • Overnatting i Mannheim.
  • Tog fra Mannheim kl. 14.39. Ankomst Marseille kl. 21.48.

Sjekk alltid alle rutetider selv! 

Nyttige lenker
 
Syden rykker nærmere med SJs nattog
  • SJs nye nattog fra Stockholm, via Malmö til Hamburg er et godt alternativ.
  • Reiser vi med dette nattoget, kan vi fortsette helt til Marseille andre reisedag.
  • Sjekk rutetider og priser Oslo-Malmö-Hamburg på sj.se.

Tips for å få opp god og billig reiserute fra Hamburg Altona til Marseille på bahn.com: Åpne «Further options» og «Stopover». Endre «Duration of transfer standard» til 45 minutter.

 
Hvor billig er Super Sparpreis Europa?

Priseksempler 3 mnd. frem i tid:

  • Kiel eller Hamburg-Marseille fra 47,90 euro på 2. klasse
  • Kiel eller Hamburg-Marseille fra 58,90 euro på 1. klasse

Merk: De billigste billettene er ikke fleksible. De gjelder kun på de avgangene de er kjøpt for.

 
Greit å vite
  • Jernbanestasjonen i Marseille ligger et par km fra Vieux Port og de fleste hotellene.
  • Det kan være vanskelig å få drosje når en kommer med kveldstoget fra Frankfurt.
  • I nærheten av stasjonen er det flere OK hoteller som kan være et alternativ.
Ferie med tog

REKLAME FOR EGEN BOK: I boken min, Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene (Cappelen Damm 2022), har jeg en hel startpakke full med tips og råd om reiseplanlegging og billettkjøp.

ANNONSELENKE: Ferie med tog – Reiseglede langs skinnene

Fra og med 1. mai 2023 selges boken med rabatt!