Hvor mye CO2-utslipp sparer vi ved å velge tog i stedet for fly når vi skal ut og reise? Det korte svaret er: Ganske mye. Toget er et godt valg for alle som vil ta med seg reisegleden inn i det grønne skiftet. 

 

En passasjer som reiser en kilometer med fly, forårsaker utslipp av 285 gram CO2. Reiser passasjeren den samme kilometeren med tog, reduseres utslippene til 14 gram CO2. Dette viser en oversikt satt opp av Framtiden i våre hender (FIVH). Den ble publisert på organisasjonens Facebook-side 19. april 2016, og er gjengitt her med tillatelse fra FIVH.

Alle slike tall kan bestrides og diskuteres, og hva som er riktige tall for en konkret reisestrekning, vil avhenge av mange faktorer. For togets del vil det for eksempel være store variasjoner mellom dieseltog og tog som kjøres med elektrisitet laget av fornybare ressurser.

Skal vi ut og reise, og må vi bruke motor for å komme dit vi skal, så er tog et godt miljøvalg.

Likevel, dette er en ganske solid konklusjon: Skal vi ut og reise, og må vi bruke motor for å komme dit vi skal, så er tog et godt miljøvalg.

Den mest miljøvennlige reisen er den vi ikke tar. Dessverre for all oss som er glad i å reise, er det slik det er. Heldigvis kan vi i det minste ta noen bevisste valg for å redusere klimagassutslippene fra den neste reisen vår.

God togreise – og litt bedre miljøsamvittighet!

Toget er et miljøvennlig alternativ til fly og bil. Oversikten er satt opp av Framtiden i våre hender og viser hvordan ulike transportmidler påvirker miljøet i form av CO2-utslipp.
Klimasmart ferie: Her kan du beregne hva ferien din «koster» i form av co2-utslipp

Jo mer vi vet, desto bedre valg kan vi ta. I Sverige har forskere, offentlige institusjoner og reiselivsaktører gått sammen om å spre kunnskap om klimasmarte ferier. Kalkulatoren på nettsiden Klimatsmart semester (lansert 30. mai 2018) er et godt verktøy. Legg inn reiseruten din og se hva du kommer til å bruke av CO2 om du velger sykkel, tog, buss, bil eller fly! Og ja da, det er ingen tvil: Flyet er klimaversting. Toget er et langt bedre klimavalg. 

Se også disse kalkulatorene for å beregne CO2-utslipp og sammenligne tog med annen transport
HER KAN DU LESE MER OM TOG&KLIMA

Jeg ser av trafikken her på bloggen at tog&klima er et tema som interesserer mange. Den lille artikkelen jeg til nå har hatt om dette temaet, har gjennom hele 2018 ligget inne som en av de ti mest leste sakene på bloggen. Både for min egen del og som et tilbud til dere som er interessert i temaet, har jeg derfor forsøkt å samle mer informasjon.

Nedenfor finner du noen hovedpunkter fra aktuelle artikler, og lenker videre hvis du vil lese enda mer. Jeg vil prøve å oppdatere denne oversikten etter hvert som jeg får tilgang på ny informasjon.

Ikke nøl med å kontakte meg om du har kommentarer eller innspill til temaet! Jeg treffes på e-post: sigrid (at) langslinjen.no

HVA VET VI OM CO2-UTSLIPP FRA FERIEREISENE VÅRE?

Vi snakker ikke så mye om klimapåvirkningene av våre egne valg som vi kanskje burde her i landet. For de fleste av oss er det mest behagelig å fortsette som før – vi synes alltid at vi har det travelt og vi liker raske løsninger.

Derfor blir statistikken slik som dette – punktene nedenfor er hentet fra artikkelen Klimagassutslipp fra transport (publisert 03.01.2018) på Miljødirektoratets nettside miljøstatus.no:

*Det har skjedd store endringer i måten vi reiser og beveger oss på de siste tiårene, og særlig antallet fritidsreiser har økt mye.
*Det er utslippene fra de raskeste transportmidlene – personbil og fly – som øker mest. Dette er energiintensive transportformene som gir høye utslipp av CO2.
*Den sivile lufttrafikken innenlands har økt med 86 prosent siden 1990.
*Utenriks flytrafikk utgjorde 1,54 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2015. Det er mer enn en fordobling siden 1990.
*Utenrikstrafikk innebærer i denne sammenheng flyvninger fra norske lufthavner til en første destinasjon i utlandet, men ikke reisen videre derifra. Utslippet som er forårsaket av nordmenn vil dermed være betydelig høyere.

Vi vet altså at det har vært en sterk økning i både flytrafikk og fritidsreiser, men hvor stor andel av de totale CO2-utslippene som kommer fra nordmenns fritidsreiser, vet vi ikke.

Internasjonalt har forskere nylig anslått at turismen står for omkring åtte prosent av verdens totale klimagassutslipp (Lentzen et al. Nature Climate Change 8:2018). Da er både transport, shopping og mat regnet inn. Dette er mye høyere tall enn det som tidligere har vært anslått, og de samme forskerne spår at turismen vil stå for en økende del av verdens klimagassutslipp.

HVA VET VI OM HVA VI VIL?

Skal vi tro på tallene fra NHO Reiselivs årlige «grønne reisegallup» (2018), er det bare 17 prosent av oss som er villige til å redusere antallet flyreiser for å bidra til et grønt skifte i Norge. De fleste av oss (46 prosent) vil heller bli flinkere på kildesortering, gå/sykle mer (45 prosent), kjøpe kortreiste matvarer (40 prosent) eller redusere personlig forbruk (39 prosent).

Og reiselivsnæringen ser tallene fra sitt ståsted og får dem til å passe inn i sin agenda. Her er kommentaren administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv gir til tallene (publisert 7.5.2018):
«Undersøkelsen viser at det er lite aktuelt for nordmenn flest å fly mindre for å bidra til et grønt skifte. Fly-utslipp står for kun to prosent av verdens CO2-utslipp, mens for eksempel matproduksjon står for åtte prosent. Det betyr at reduksjon av matsvinn kan ha en mye større effekt på klimautslipp enn å redusere antall flyreiser.»

Personlig skulle jeg virkelig ønske at reiselivsbransjen begjærlig grep fatt i de 17 prosentene som sier at de kan tenke seg noe annet enn å fly. Hva med å gi dem (oss!) spennende, gode reisetilbud? Kanskje så gode at noen av de 83 prosent andre også får lyst til å gjøre noe annet enn bare å fly hele tiden!

HVA VET VI OM HVA VI BØR? DETTE KAN VI GJØRE FOR Å REDUSERE VÅRE EGNE CO2-UTSLIPP

Sett fra ditt og mitt ståsted, ser tallene dessuten annerledes ut. De globale tallene for utslipp fra flytrafikk får en helt annet proporsjon når vi ser dem fra vårt eget ståsted. For hva er det du og jeg kan gjøre noe med, hver for oss, som faktisk har stor betydning i våre egne CO2-regnskap?

Alle monner drar, og vi bør selvfølgelig både kildesortere og generelt bruke mindre. Men den enkeltposten som vi har full kontroll over og som virkelig monner, er dette: Vi kan fly mindre på ferie- og fritidsreiser!

Alt vi måtte ha kildesortert gjennom vinteren, forsvinner som en liten flekk i et stort svart hull, dersom vi når sommerferien kommer, setter oss på et fly og drar langt av sted på ferie.

«Jeg sykler, kildesorterer, handler lite og reiser minimalt, men jeg er altså her, og det burde jeg ikke ha vært,» skrev Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, i et reisebrev fra Santorini i sommer (Morgenbladet, 17. august 2018).

Sett at hver av oss får tildelt en årlig CO2-kvote vi skal holde oss innenfor. Prøver vi å sette opp et slikt regnestykke, vil vi ganske raskt finne ut at den store, tilgjengelige salderingsposten er feriereisene våre med fly.

En som både har regnet og tenkt mye på dette, er den svenske journalisten og forfatteren Per Grankvist. Han har gjort det til sin spesialitet å gjøre dypdykk i aktuelle temaer, og nå har han også sett på fakta om flyets klimapåvirkning. I utgangspunktet tenkte han som så mange andre: Hva er greia, egentlig? Hvis flyreiser står for en så liten del av verdens totale utslipp (beregnet til under to prosent), hva er det da å mase om? Biltrafikken står for eksempel for en mye større andel av verdens totale utslipp. Skal vi ikke heller kjøre mindre bil?

Men altså: Biltrafikken bidrar mye til verdens totale utslipp fordi så mange, verden over, kjører bil. Fritidsreiser med fly er det fortsatt ikke så mange av klodens innbyggere som har råd til. Vi som har råd, svir til gjengjeld av helt urimelig mye CO2 på nettopp dette.

Slik konkluderer Per Grankvist sin gjennomgang av tilgjengelig forskning og dokumentasjon:

«Den som menar allvar med att minska sin klimatpåverkan gör rätt i att stanna på marken. I ett globalt perspektiv är flygets klimatpåverkan mindre än från såväl vägtransporter som matproduktion. Ur individens perspektiv finns det dock inga andra val som så snabbt och enkelt kan minska ett klimatavtryck som att sluta flyga. Utifrån insikten om att varje person har en årlig klimatbudget (4 ton co2/år) 2030 framstår flygresor – och särskilt långa flygresor – närmast som att vaska champagne. Man bränner stora delar av sin budget på bara några timmar. Det är ohållbart och gör flyget till en symbolisk och konkret klimatvärsting.»

Er du interessert i temaet klimautslipp fra fly, anbefaler jeg sterkt å lese hele artikkelen: Fakta om flygets klimatpåverkan.