Redigert: I 2019 la Blå Tåget ned ruten mellom Göteborg og Stockholm. Nå ser det imidlertid ut til at disse gamle vognene kommer tilbake på skinnene igjen. På sin egen Facebook-side meldte Blå Tåget 5. oktober 2021 dette: «Vi ser fram emot att köra Blå Tåget igen – med uppfräschade vagnar och egna lok – med start februari 2022.»

Opprinnelig bloggpost nedenfor: 

—

Det er en søndag i advent. Vi kunne vært hjemme med kakedeig, grønnsåpe og den årlige bunken med julekort som vi uansett ikke rekker å skrive. I stedet sitter vi her og gynger, på en barkrakk midt inne i dype, svenske skoger. Svinger takten. Svinger seidelen. Snakker med folk. Lar tiden og toget gå sin skjeve gang.

Før jeg fortsetter denne bloggen om en reise med røde, blå og «snabbe» tog gjennom skandinavisk førjulsidyll, skylder jeg å gjøre oppmerksom på en liten overenskomst mellom Togbloggen og Blå Tåget: Billetten fra Gøteborg til Stockholm ble sponset. Så er det sagt.

Sponset eller ikke: Mennesket er slik laget at man gjerne blir i godt humør av god musikk, godt drikke, gode omgivelser og bra folk. Og ja, humøret er godt denne søndagen i advent om bord på et tog som skinner av gammelt 60-tall, messing og mahogni.

Vi er sjekket inn på 1. klasse og har vår egen «lenestol» til disposisjon, en slik en som det går an å synke ned i med en god bok. Slik kunne vi gjerne blitt sittende, hele veien frem til Stockholm, og som gode skandinaver hadde vi ikke behøvd å veksle ett ord, med noen.

Det er som å sette en isbryter på skinnegangen!

Men så er det dette med Blå Tåget at det også lokker med restaurantvogn og pianobar, og i helgene med konsert.

Det er som å sette en isbryter på skinnegangen! Vi tiner. Vi smiler. Vi glemmer at vi er helt alminnelige skandinaver på et rutetog mellom to svenske byer.

For oss begynte denne lille førjulsavstikkeren dagen før, med NSBs ettermiddagstog kl 13.01 fra Oslo S til Gøteborg C. Det er et rødt tog, og nordisk nøkternt i alt sitt vesen. For 90 kroner ekstra har vi aviser og kaffe i komfortvognen, og der sitter vi pent og pyntelig uten å plage hverandre med unødvendig konversasjon. Den eneste som lurer på hva vi skal, er tolleren som på en liten rundtur i vognen finner ut at de aller fleste skal det samme som oss, til Julmarknaden på Liseberg!

Ja da, en lørdagskveld i Liseberg tett oppunder jul er alt vi kan ønske oss av stemning og ståk. Til slutt henger vi som selve julestjerna høyt på himmelen i et oppvarmet Liseberghjul og ser alt fra oven. Verden er god, og her oppe er det bare fred!

Neste kveld, etter en lang søndagstur i pianobaren, er vi vel fremme i Stockholm og klare for enda mer svensk førjul. Gamla Stan! Isende kald sno gjennom gatene, men med utallige småsjapper å varme seg i og plutselig en malmfull julekonsert fra et åpent vindu i et lite smug. Gløgg på torget, slik bare svensker kan servere den, og så «långbakad» juleribbe på en seng av sommergrønt i en av byens kroger. Fine Stockholm!

For at dette skal bli en fullendt førjulstur, må vi mandag vise litt handlekraft. Og det gjør vi, med vennlig hjelp av valutakursen som akkurat nå gir oss noen øre per krone i norsk favør.

Mandag ettermiddag, kl 16.10, går vi så om bord i SJs snabbtåg til Oslo. Det rister og rugger i litt større fart enn skinnegangen strengt tatt er laget for, men vi har 1. klasses komfort og har forhåndsbestilt middagen, som serveres et sted i desembermørket mellom Karlstad og Kongsvinger.

Nå leser vi ferdig litteraturen som ble forsømt mellom Gøteborg og Stockholm. Ikke plages vi med unødvendig snakk heller. De eneste som hever stemmen underveis, er et norsk par som misliker at svensken på setet foran snakker i telefonen.

Hyssj! Tystnad! Husk at det er skandinaver vi er.