Bryllupsinvitasjonen dumpet ned i postkassen på begynnelsen av fjoråret. Belgia, slutten av juli. Min første tanke var at jeg skulle reise med tog til Brussel. Men det skulle gå måneder før jeg landet på en beslutning.

Vennene mine i Oslo og jeg begynte å planlegge turen nedover. Alle planla å fly. Jeg luftet idéen om en mini-interrail. ”Hvor lang tid tar det?”, spurte de andre, ”vi skal tenke på det”. Selv tenkte jeg masse, frem og tilbake.

Jeg sjekket togbilletter – dyrt. Jeg sjekket flybilletter – raskere fremme og litt mindre dyrt. Det må bli fly, tenkte jeg. Tatt i betraktning all kaffen jeg kommer til å kjøpe underveis på en togtur, sparer jeg en masse penger på å fly. Jeg er heller ikke så flink at jeg baker mettende muffins å ha med i sekken, så mange mat-kroner måtte også regnes inn.

Det gjorde vondt i miljø-hjertet mitt. Hvorfor skal det raskeste og enkleste alternativet være det billigste? Komfort og kjapphet burde koste – masse! 20 timer reise én vei, relativt saktegående, burde være grisebillig! Irritasjonen i meg steg.

Jeg sjekket tider og priser for fly én vei og tog den andre. En mulighet, så klart, men jeg satt med en følelse av å skulle gjennomføre bare halvveis. Jeg vet at flyet går uansett om jeg tar det eller ikke, men for min egen del ville jeg teste om en helgetur kan gjøres både mer minnerik og mer CO2-vennlig enn ved å velge minste motstands vei – luftveien.

Men kunne jeg ta meg fri de dagene det skulle ta å komme seg frem og tilbake fra bryllup på den litt eventyraktige måten? Jeg kunne jo ikke bruke så lang tid på en reise, når jeg egentlig burde jobbe. Men det var bare en dårlig unnskyldning. Det var slutten av juli, og jeg kunne jobbe på toget om det skulle bli nødvendig.

Det må bli tog til Brussel, tenkte jeg, og trodde jeg endelig hadde bestemt meg. Men toget til København bruker jo innmari lang tid, og det går ikke noe tog videre til Brussel på kveldstid. Altså måtte jeg overnatte. Budsjettsprekk deluxe! Tilbake til fly. Men så kom jeg på at bussen jeg en gang betalte en drøy hundrelapp for til Roskilde, kanskje fortsatt går. Joda! Og nå er den oppgradert med myke seter som kan legges nesten helt ned og hvor det er god plass til beina. Og den går hele natten i ett strekk, for bare noen få flere kroner mer enn jeg betalte for 14 år siden! Og, den korresponderer perfekt med toget fra København til Brussel. Lykke!

Jeg endte opp med å booke bakke-reise hele veien, og gledet meg minst like mye til det som til selve bryllupet. Litt groggy etter å ha våknet med sola i Skåne fredag morgen, kom jeg presis til København, fikk kjøpt meg en kaffe og satt meg på toget videre. Toget går til Rødby før det kjører om bord på båten til Puttgarden og det var deilig å trekke litt frisk luft på båtdekket før videre tog-ferd mot Hamburg.

I Hamburg hadde jeg ikke så god tid til å kjøpe lunsj og bytte tog da tidspunkt for ankomst var forskjøvet. Jeg hadde ikke cash og de tok ikke kort på noen av spisestedene på stasjonen, minibanken fungerte heller ikke med mine kort, så jeg gikk om bord på toget til Köln lettere sulten. Heldigvis hadde de muffins i tog-kiosken!

I Köln hadde jeg bedre tid mellom togbyttet. Jeg gikk ut av stasjonen, tittet på katedralen, gikk bort til elven og kjøpte en boks med spaghetti carbonara. På toget fikk jeg selskap av en franskmann jeg hadde utvekslet noen ord med på perrongen om hvilke togvogner som var hvor. Han skulle hilse på kjæresten sin i Paris, og selvfølgelig valgte han toget, hver gang! Jeg var fremme i Brussel rundt åtte om kvelden etter 8 busstimer og 12 timer på toget, som alle hadde gått veldig fort. Fredag kveld satt jeg på et torg i Brussel med en øl og litt pommes frites og var klar for bryllupshelg litt utenfor hovedstaden.

Opplevelsene underveis, et litt roligere miljø-hjerte og det faktum at jeg synes tog er verdens beste transportmiddel, gjør at jeg kunne gjort dette igjen når som helst!

Da jeg endelig fikk booket billetter, ble den ene av vennene fra Oslo fristet til å følge med på hjemturen. Det var finfint med selskap. Vi skravlet og spiste sammen, glodde ut av vinduet, hørte på musikk og podcast, jeg jobbet faktisk litt også. I København var ventetiden før nattbussen nesten 4 timer, men de gikk fort der vi satt på Papirøen og spiste pizza og drakk øl. Vi måtte løpe til bussen, så fort at vi mistet baguetten til venninnen min på veien og hadde ikke sjans til å kjøpe en ny, eller noe nattmat til meg, før bussen gikk. Heldigvis havnet jeg ved siden av verdens hyggeligste kar fra Tanzania, som hadde brødskiver nok til alle tre. Klokken 05.45 tirsdag morgen våknet jeg opp i Oslo, hjemme fra et lite eventyr av en reise.

Opplevelsene underveis, et litt roligere miljø-hjerte og det faktum at jeg synes tog er verdens beste transportmiddel, gjør at jeg kunne gjort dette igjen når som helst!