Vi landet i New Zealands største by, Auckland, en fredag ettermiddag: Mor og far med fly fra Norge midt i julestria. Studentsønn med innenlandsfly tilbake til Auckland for å pakke flyttelass og vise langveisfarende foreldre litt av landet han hadde bodd i siste semester. Vi skulle rekke mye på kort tid, og mor hadde bestemt at vi skulle rekke det med tog!

Allerede lørdag morgen hadde vi billett med the Northern Explorer for å ta første etappe av den store togreisen. Planen var at vi skulle komme frem til nasjonalparken Tongariro tidlig lørdag ettermiddag, og søndag morgen skulle vi stå grytidlig opp og gå Tongariro Alpine Crossing, en av verdens aller vakreste dagsturer til fots, ifølge Lonely Planet. Mandag skulle vi så stige om bord på the Northern Explorer igjen og fortsette togreisen til hovedstaden Wellington.

En god plan! Eller i hvert fall så god som vi klarte å få til med en togrute som bare går én gang daglig, seks dager i uken.

Og det begynte så fint.

Vi bodde like ved Britomart Station i Auckland, og kom dit i god tid før avreisen kl 7.45 lørdag morgen. Der tok togvertene fra KiwiRail imot oss med entusiastisk serviceinnstilling, og i kaffebaren rett ved siden av var kaffen sterk og varm. Alt gikk så langt på skinner. Det vil si: En lenge varslet buss for tog-variant var under oppstilling. Vi hadde fått beskjed om at det første kvarteret av turen skulle kjøres med buss på grunn av planlagte baneutbedringer.

Det ingen av oss visste akkurat da, var at hele dagen skulle ende opp med buss for tog, og det etter et par timers venting på toget som aldri kom. Slik gikk altså den første dagen på New Zealand: Vi hadde togbillett og ble fulgt av energiske togverter hele tiden, men kom aldri om bord på noe tog.

Til Tongariro kom vi likevel! Et fantastisk fenomen i landskapet: Tre vulkansk aktive fjell som skyter opp fra lavlandet rundt seg. Dette er New Zealands eldste nasjonalpark og en av de eldste i hele verden, og vi hadde leid oss et lite anneks i bakhagen til gamle ærverdige Chateau Tongariro. En kveld her er et helt eventyr i seg selv. I hvert fall følte vi det slik da vi så månen krype frem bak Mount Ngauruhoe, nå best kjent som selveste Dommedagsfjellet (Mount Doom) i Ringenes herre-filmene.

Om det var dette vi hadde planlagt for fra starten av, ville det vært en opptur

Neste dag kan beskrives som en nedtur, eller som en opptur. Alt ettersom. Fakta er: Vi hadde været mot oss. Vinden var sterk, og sikten var dårlig. Vi fikk beskjed om at Tongariro Alpine Crossing var «stengt», og selv om et fjell ikke lar seg stenge, fulgte vi rådet. Nedtur! Noen runder med oss selv for å svelge skuffelsen, og så ble vi raskt og hyggelig utstyrt med kart over alternative ruter som ikke dro oss opp på smale, vindutsatte fjellrygger, men som likevel tok oss ut i det vulkanske fjellmassivet. Om det var dette vi hadde planlagt for fra starten av, ville det hele vært en opptur. Vi fikk i hvert fall fjelldagen vår, og masse vind og vær.

Mandag var toget tilbake på skinnene, om enn litt etter sitt eget skjema. Vi og de andre reisende fra Tongariro National Park fikk god tid til å betrakte fjellene i strålende sol (og nesten vindstille!) før The Northern Explorer trillet inn på stasjonen og tok oss med videre til Wellington.

Togturen fra Auckland til Wellington, eller motsatt, er en drøy dagsreise (ca ti timer) om den tas i ett. Delt opp med et opphold i nasjonalparken underveis blir den til to passe lange etapper, og er en fin måte å se nordøya på.

REDIGERT: Fra 2017 har Kiwi Rail markedsført turisttilbudet sitt under merkenavnet The Great Journeys of New Zealand. De tre togrutene heter fortsatt Northern Explorer, Coastal Pacific og TranzAlpine.

Nyttige lenker for togreiser og fotturer på New Zealand

The Great Journeys of New Zealand: Northern Explorern 
Seat61: Auckland to Wellington by train 
Department of Conservations (DOCs) presentasjon av Tongariro National Park.