Vi gikk om bord i et toppmoderne tog og havnet 900 år tilbake i Russlands historie, i et kontrastfylt kaos av uvær, neglesprett, gullkupler, ikoner og varme kaffehus. Bli med på dagstur med tog fra Moskva til Vladimir!

For oss starter denne søndagen i november i et hotellrom i 15. etasje i en gammel Stalin-skyskraper som nå lever gode dager som hotell under Hilton-kjedens vimpel. Utsikten fra hotellrommet sier i seg selv mye om hvilket fantastisk jernbaneland vi er på besøk i. Her ser vi rett over på tre store jernbaneterminaler. Hver og en av dem bygget som en katedral for lange reiser langs bakken.

Likevel er det metroen vi må starte med om vi skal følge dagsplanen. Skal vi?

Planen er å ta en dagstur med tog fra Moskva og besøke Vladimir, én av byene som samlet er kjent som «The Golden Ring», en gylden ring av middelalderbyer nord og øst for dagens russiske hovedstad.

Men vi er altså litt i tvil. Vår norske værtjeneste, Yr, har meldt regnvær i Vladimir. Det er i seg selv ingen boost for reiselysten. Vi har i tillegg påført oss selv en slak, men merkbar motbakke ved å bruke gårsdagen godt. En intensiv turistdag i Moskva nådde sitt absolutte høydepunkt i Bolshoi-teatret kvelden før. (Les mer i bloggposten Tog til Moskva – to reisedøgn, to tidssoner og et helt eventyr.)

Legg til at vi etterpå kjente vår plikt og rundet av med en russisk cabernet sauvignon fra Svartehavskysten på en anbefalt georgisk restaurant. (Restaurant LavkaLavka, for den som vil gjøre turen etter oss!)

«Seileren» – på dagstur med tog fra Moskva

Jo da, selvfølgelig skal vi! Stivet opp av en raus runde med kaffe i frokostsalen og utstyrt med paraplyer tar vi metroen til Kurskij-stasjonen – enda en av Moskvas til sammen ni store jernbanestasjoner.

I noen minutter fremover er vi nå det nærmeste vi noen gang skal komme en bekreftelse på våre medbragte fordommer. Akkurat her og nå er det litt gråstusselig å være turist i Russland. Det regner. Det er kaldt. Perrongen er litt slitt. Vi er litt slitne.

Men så kommer toget.

«The Strizh», oppkalt etter fugleverdenens raske seilere, er et toppmoderne transportmiddel som i komfort og servicenivå kan konkurrere med hva som helst vi har sett av vest-europeiske høyhastighetstog. For ca 350 kroner per person sitter vi førsteklasses med servering inkludert om bord på dette toget som de reisende selv har gitt ratingen 9,3 av 10 mulige. Som tårnseilere flyter vi ut av storbyen, fortsetter 20 mil østover og når Vladimir i løpet av 1 time og 39 minutter.

Vladimir – et godt valg for dagstur med tog fra Moskva

Yr har bommet. Det regner ikke i Vladimir denne søndagen i november. Vi kommer til et florlett snødekke på bakken. Og som det senere skulle vise seg – foreløpig er det stille før stormen.

En medpassasjer fra «The Strizh» hjelper oss ut fra et litt kaotisk stasjonsområde. Selv har hun mer enn nok å bære på, men tar seg tid til å hjelpe to som åpenbart er i fremmed land.

Og så ligger byen der foran oss og er vår i noen timer. Blant mange mulige dagsturer med tog fra Moskva, har vi gjort et godt valg. Allerede i den første bakken opp fra stasjonsområdet ser vi det glimre i gull.

Det er nettopp dette som gjør Vladimir til et så godt valg for oss som er turister på dagstur med tog fra Moskva: Severdigheter i verdensklasse ligger på rekke og rad i kort gangavstand fra jernbanestasjonen. Det er ikke en gang nødvendig å ta opp kartet. Holder vi til venstre i retning av de første gullspirene vi ser, er vi der.

En gang mektigere enn Moskva

To katedraler, begge fra 1100-tallet og begge på UNESCOs verdensarvliste, ligger fint plassert på samme høydedrag: The Cathedral of St Demetrius og The Cathedral of the Assumption. Den siste av dem er overveldende, og var da også i sin tid tiltenkt rollen som Russlands religiøse senter. Begge ble de bygget mens Vladimir hadde status som hovedstad og Moskva fortsatt bare var en mindre bosetting litt lengre vest i landet.

Og mellom dem: Et utstillingssenter for Vladimir-Suzdal museet.

Men allerede underveis dit har vi på turisters tilfeldige vis vært innom en liten klosterbutikk og i lavmælt respekt for omgivelsene handlet med oss noen pakker med urtete. Fine suvenirer og ha-med-hjem-gaver for den som helst reiser med lett bagasje.

Og så kommer snøstormen!

Vi har stått der oppe på høyden mellom gullspirene og sett utover et landskap som ellers er uendelig flatt så langt vi kan se i det drivende gråværet. Vi har fotografert og filmet, og fantasert om Vladimirs stolte og fjerne fortid, før mongolene angrep østfra og makten ble flyttet til Moskva.

Fingrene er blitt kalde.

Vi har søkt ly i Demetrius-katedralen og tusket med oss bruddstykker av omvisningen til en gruppe på tur.

Fortsatt kalde på fingrene har vi løst billetter til museet og varmet oss i staselige saler. Vennlige museumsbetjenter – det er mange av dem – snakker bare russisk, men legger likevel entusiastisk i vei, i håp om at vi skal få med oss noe. Om ikke annet, skjønner vi at de med god grunn er oppriktig stolte over ikonene museet stiller ut i et mørkt og godt bevoktet rom.

Og så ute på høyden igjen innser vi at dagens værmelding fra Yr ikke bare har bommet litt. Den har bommet mye. Vi har fått kastet på oss en forrykende snøstorm!

Takk til Togferie-gruppen på Facebook!

Det er nå vi skal komme til å oppleve det kontrastfylte kaoset av uvær, neglesprett, gullkupler og et varmt kaffehus som vi i ettertid kanskje husker aller, aller best fra denne dagen. I lommen har vi en lapp med en adresse, notert fra en diskusjonstråd i favoritt-Facebook-gruppen vår, Togferie.

Men akkurat nå krøller det seg alt sammen. Lappen går i oppløsning. Stedsansen svikter. Valne fingre strever med å få sving på Google Maps.

Vi prøver. Vi bommer. Vi fryser. Vi har egentlig gitt opp. Men så prøver vi, gudskjelov, en gang til, og så er vi der: På trappen til «Lighthouse Coffee Shop», Georgiyevskaya 3.

Som to halvferdige snømenn tramper vi inn.

«Bästa kaffet i hela Ryssland,» er vi blitt lovet. Og du store min, som det stemmer! Fyr på peisen har de også, akkurat som beskrevet. Himmel på jord.

Kaffen serveres i rause keramikk-kopper, laget av kaféverten selv. Vi sitter på røffe trebenker mellom russiske barnefamilier på søndagstur – og vi har en fantastisk utsikt til gullspir i snødrev.

Aldri hadde vi kommet til denne peiskroken i Vladimir uten tipset fra Togferie. Takk! Og nå deler jeg tipset videre!

Notert etter en dagstur med tog fra Moskva

Om noe til slutt kunne gått galt på denne turen, måtte det vært idet «Strizh 705» østfra var ventet inn for å ta med kveldens passasjerer fra Vladimir til Moskva. Vi hadde kjøpt to av de siste ledige plassene og skulle i vogn 17. Slike tall er vi ikke vant til hjemmefra.

Plutselig går det opp for oss hvor enormt langt dette toget kommer til å være. Posisjon er viktig! Men hvilken retning skal vi løpe i?

En søndag kveld i Vladimir gjelder selvfølgelig samme regel som hvor som helst ellers i verden: Er du i tvil, spør! Vi spurte. Og rakk frem. Så vidt det var.

Relevante lenker for en dagstur med tog fra Moskva