I Rüdesheim har vi med hyggelig hjelp fra en tysk syklist ved nabobordet fått Federweisser i glassene. Det bobler og gjærer i uferdig, kortreist vin. Eller som vi i ettertid har latt Store norske leksikon tørt oppsummere for oss: «Drikken som er søt, uklar og høyst uferdig, er mer populær for sin virkning enn for sin kvalitet. Tilrådes ikke drukket i større mengder.»
Federweisser er et sikkert høsttegn. Den serveres bare nå, mens drueplukkingen fortsatt pågår og før årets vin er blitt til ordentlig drikke. Nye lass fra druehøsten 2016 humper forbi oss i traktorfart mens vi sitter der med glassene våre. Her i vakre Rüdesheim vokser vinrankene bokstavelig talt helt ned i gatene, og det gjelder her som for alle andre turistfeller i hele verden: Det er gode grunner til at mange reisende klumper seg klebrig sammen akkurat et sted som dette.
Vi hadde tenkt å bo her, vi også. To netter var satt av til Rüdesheim i vår opprinnelige reiserute. Så fikk vi plutselig en tur på legevakt i starten av tysklandsoppholdet. Rask og god legehjelp løste problemet, men farten måtte roes ned, den planlagte fotturen måtte droppes og planene ble gjort om. Flaks i uflaks: Vi ble boende i Koblenz.
Slik gikk det til at vi med sikker servicehånd fra Deutsche Bahns salgskontor på Koblenz Hauptbahnhof ble utstyrt med dagsbillett for tog i Rheinland-Pfalz. For til sammen 280 kroner kan to personer kjøre tog så mye vi bare orker i hele delstaten et helt døgn. Det inkluderer toglinjene som snor seg langs begge elvebreddene av Rhinen og som begge betjenes av lokaltog med avgang hver time eller oftere.
Kombinert med dagskort fra Köln-Düsseldorfer Deutsche Rheinschiffart, KD, som for to personer har kostet oss til sammen 620 kroner, har vi nå alt vi trenger for en drømmedag på Rhinen.
Prinsippet «hop-on, hop-off» gjelder for både tog og båt, og båt og tog lever med tette bånd seg imellom langs hele romantiske Rhinen.

Derfra går det slag i slag og slott i slott i tre kompakte timer.

Vi velger tog fra Koblenz til St. Goarshausen og har bare noen få minutter å gå fra jernbanestasjon til brygge. Når båten vår kommer etter oss hit, har den allerede gjort unna halve dagsturen fra Koblenz til Rüdesheim, men høydepunktene gjenstår. Vi sitter godt ved et vindusbord i ferjerestauranten da «Lorelei» skingrer over høytaleranlegget og den sagnomsuste klippen kneiser 120 meter høy til venstre for oss.
Derfra går det slag i slag og slott i slott i tre kompakte timer.
Oktober er lavsesong på Rhinen, men fortsatt går KDs rutebåter med flere daglige avganger og fortsatt er det noen busslaster med turister som skal på og av underveis. Kanskje er en slik tur en svett opplevelse i høysesongen, men nå – en solblank onsdag med krisp høstluft – er det raust med plass til oss alle og pur glede å være om bord.
Tilbake fra Rüdesheim til langt større og mer hverdagslige Koblenz tar det bare en liten time med tog. Men også Koblenz har skjønnhet og sjarm, og dessuten: Byen har Europas mest moderne taubane. Den går i et luftig magasug over den travle elvetrafikken opp til festningen Ehrenbreitstein og gir flott utsikt til Deutsches Eck der Mosel møter Rhinen.
Hele området vi har rundt oss og under oss når vi henger her, er tettmasket med godt markerte sykkelstier og vandreruter, og det er lett å love seg selv at hit – hit skal vi tilbake!