Det aller, aller beste med å reise på Interrail-billett er friheten det gir. Frihet til å følge vær og vind og velge program der og da. På en Interrail-reise kommer vi dessuten til land og steder vi ellers bare flyr over. Belgia er et slikt land for mange av oss – og jeg lover: Mange vil bli storøyd overrasket over hvor mye det er å se og oppleve i lille Belgia. 

Jeg har nettopp vært på en early bird-tur med Interrail 2018. Heldig som jeg var, fikk jeg en sponset billett av Europarundt.no (som nå markedsfører Interrail for nordmenn), og heldig som jeg er, har jeg en god venninne som bor i Gent. Altså pakket jeg og dro fra Oslo S en april-lørdag mens issvullene fortsatt holdt stand i gatestubben der hjemme og den siste snøflekken på terrassen lå og glinset trassig i vårsolen.

Det er ingen selvfølge at det skal være full sommer i Belgia heller i april. Men det var det!

Etter tre dager på reise i et gråkaldt Danmark og et mer vårlig Tyskland, var det bare å vrenge av seg strømpebukse og ullgenser ved ankomst Gent, finne frem solbrillene og gå inn i en ny årstid.

Jeg har lyst til å blogge mer om Gent senere, det er en by som fortjener å komme på kartet, der den ligger uoppdaget for mange mellom storebror Brussel og mer turistbesøkte Brugge. Men akkurat nå handler det om kysten. Også den belgiske kysten med badebyer som små og litt større perler langs en syv mil lang snor, er verd å få med seg. Særlig på en solblank, sommervarm dag.

Vi hadde avtalt avreise fra Gent St. Pieters kl 10.02, men for venninne Reidun var det tross alt hverdag og ting å ordne opp i, så avreisen ble utsatt. Det gjorde jo virkelig ikke så mye, det går nytt tog hver time, og togturen fra Gent til kystbyen Knokke like ved grensen til Nederland tar bare 50 minutter. Ventetid kan være like fin som all annen tid, og som interrailer finner i hvert fall jeg en helt annen ro enn jeg ofte jager rundt med ellers. Det er bare å sette seg i en park – snakke med forbipasserende som har lyst på en prat, lese bok og ellers høre på europeisk småfuglkvitter og kjenne solen varme.

Kl 11.02 tok jeg toget, kl 12.02 kom Reidun etter, og kl 14 hadde vi spist lunsj i Knokke og satt på trikken begge to.

For en fantastisk innretning! Intercitytrikken The Coastal Tram (Kusttram) er en trikk som går hvert kvarter fra henholdsvis Knokke helt nordøst på den belgiske kysten og fra De Panne helt sørvest. Dagskort for hele herligheten koster 6 euro (8 euro hvis en kjøper om bord), og hele veien stopper den slik trikker skal – titt og ofte.

Vi var omgitt av en herlig blanding av hverdag og ferie. Pensjonister med handlebag, ungdom med badehåndklær – og så underveis på reisen ble trikken «skolebuss» fylt opp av skrålende unger med ransler og ugjorte lekser. På noen strekk hadde vi trikken nesten for oss selv, på andre strekk var det tjåke fullt. Når det blir sommer helt på ordentlig i Belgia, kan jeg godt tenke meg at det er ganske fullt på trikken hele veien, men til gjengjeld skal den da også gå enda oftere (hvert 10. minutt, har jeg lest).

Vintertær i sommersand!

Ved Sea Life Blankenberge så vi sand og grønne tuster med strandgress, hoppet av og fulgte en sti rett fra trikkeholdeplassen. Voilá! Strand så langt øyet kunne se. I begge retninger.

Vintertær i sommersand! En deilig følelse, og det var bare å labbe i vei.

Tilbake på trikken og etter et nytt lite strekk hoppet vi av igjen, også denne gangen på ren impuls, men nå fordi trikken bokstavelig talt stanset på et spisested. Vi var i De Haan aan zee, en liten perle av en kystby med hoteller og spisesteder tett i tett.

Pepsi under parasoll. Akkurat det vi trengte akkurat der og da.

For Reidun var det igjen tid for å håndtere litt hverdag og ta en skype-konferanse. Vår tilfeldig valgte restaurant stilte velvillig opp med Wi-Fi i solveggen, og mobilt kontor ble opprettet. Jeg fortsatte som trikketurist, reiste et par holdeplasser tilbake, gikk av ved en ny sti og fant en ny strand, enda vakrere enn den forrige.

Slik gikk nå dagen! Og da det var blitt tidlig kveld, hadde vi trikket oss videre til Oostende der vi hadde flere kveldstog å velge blant for hjemturen. Rusletur langs småbåthavnen, fotografering av Sint-Petrus en Paulus-kirken i kveldssol og middag utendørs i restene av en varm, sommerlig vårdag.

Litt småløping til slutt for å rekke toget vi hadde valgt for returen, men ingen panikk om vi ikke hadde nådd det, heller. Det går nesten alltid et nytt tog i Belgia.

JEG REISTE PÅ EN SPONSET INTERRAILBILLETT FRA EUROPARUNDT.NO