Toget er ikke alltid billigste alternativ fra A til B. Ofte må vi spandere noen ekstra kroner for å få gleden ved å reise langs bakken. Med desto større begeistring kan vi derfor avsløre britenes godt bevarte hemmelighet: For 40 pund (ca 420 kroner) kan en når som helst reise mellom London og Dublin. Billetten inkluderer tog og ferge, kan kjøpes frem til kl 18 dagen før og har som eneste krav at vi tar hele reisen i ett strekk.

«Guinness is good for you», og vi har tenkt å ta vår på historiske Mulligan’s i Dublin samme kveld.

Det er en tidlig mandag morgen i november: Londonweekenden er over, og vanlig rute hjem for de fleste går via Heathrow eller Gatwick. Vi tar i stedet «tuben» til Euston Rail Station, finner morgentoget til Holyhead kl 9.10 og setter oss til rette på et tog med god plass og lite mas. «Guinness is good for you», og vi har tenkt å ta vår på historiske Mulligan’s i Dublin samme kveld.
I vårt tilfelle avslutter vi dessuten hjemreisen med «tirsdagspris» på Norwegians fly fra Dublin til Oslo. Det koster oss denne gangen 250 kroner.
Mye moro for pengene, med andre ord, og absolutt verdt det for oss som er glad i både London og Dublin.
Dessuten, og her kommer togelskernes høydepunkt: Vi får med oss engelsk landsbygd og et vakkert stykke Wales på reisen.
Når toget forlater stasjonen, sitter vi med dagens aviser og nybrygget kaffe fra togets cafévogn. Vi har vindusplasser og et bord for oss selv, og har plassert oss strategisk på togets høyre side. Her skal vi nå de neste tre timene og tre kvarterene rulle rolig langs engelske kanaler med fargerike kanalbåter i vinteropplag, telle sauer på beite, sove litt, lese litt og drikke opp kaffen vår. Før vi kanskje skeier ut med et glass vin idet vi nærmer oss kysten av Wales.
Det er her det blir travelt! Nå har vi en langstrakt sommerkyst i novembermodus på høyre side, mens nasjonalparken Snowdonia snart reiser seg til venstre. Og så, plutselig, fyller Conwy Castle hele vinduet til høyre, idet toget stryker tett inntil murene som har stått her siden slutten av 1200-tallet.
Puhh! En skal være blasert for ikke å la seg rive med når en får en skatt fra UNESCOs verdensarvliste i fanget på denne måten.
Så veksler landskapet brått, blir forblåst og uinntagelig og sterkt preget av en militærbase med helikoptre og jagerfly, før vi triller inn på Holyhead Station, der fergeterminalene ligger som en forlengelse av jernbaneperrongen.
Herfra har vi valget mellom Irish Ferries og StenaLine, begge til samme pakkepris, og begge med mulighet for å oppgradere til lounge med «all inclusive». Det er et godt kjøp. Vi legger 18 pund på de 40 vi allerede har betalt for dagens reise, og dermed har vi sikret oss panoramautsikt og enkel servering på hele overfarten.
Kl 17.25 er vi fremme i Dublin, byen der pubene ligger på rekke og rad som kveldsåpne museer med flere hundre års historie i veggene, og der Guinness’en er så kortreist og så seigt skummende som vi aldri noen gang får den hjemme i Oslo. Eller i London, for den saks skyld.