Hun er meget bestemt, den unge damen på ca fem år som har tatt kontroll inne på Nordlandsbanens knalloransje lekerom. To enda yngre assistenter står skolerett på ustøe ben mens Saltfjellet farer forbi.

Polarsirkelen på Saltfjellet - fotografert fra Nordlandsbanen.
Den unge damen forklarer med overbevisende kraft og harme: «De ødela!». Assistentene på sin side har lite å si til sitt forsvar.
 
Selv står jeg voksen og veldig høy i døråpningen inn til barnas egen lille togverden og prøver å fylle rollen som ekstern konsulent. Her gjelder det nå å få seminaret over på et konstruktivt spor, og jeg legger inn noen spørsmål som i all hovedsak blir taust avvist. Men så lenge jeg blir stående slik i døråpningen, er det i det minste ingen aktiv voldsutøvelse der inne på lekerommet, som NSBs interiørarkitekter har fått lov til å innrede med skarpe farger og myke puter.
 
Foreldrene her i NSBs Familievogn tar det hele helt med ro. De sitter godt tilbakelent og lar øynene hvile et sted langt utenfor toget. Det er slik man skal sitte på Nordlandsbanen.
 
«1. klassse» og «business» er ikke ord NSB tar i sin munn. Til gjengjeld har de norske statsbanene altså egne familievogner på sine langdistansetog. Kall det gjerne «barnebusiness» - en deilig oppfinnelse, og så langt jeg vet, bare tilgjengelig på norske og sveitsiske tog.
 
Vi har gått om bord på Nordlandsbanen i Bodø en forrykende vakker forsommerdag. De av oss som skal helt til Oslo, har 19 timer reise foran oss når toget triller i gang kl 12.27. Vi synes vi eier en liten bit av evigheten på starten av en slik reise, og sekken er fylt opp med gode bøker vi tror vi skal få lest.
 
Men lesebrillene blir stort sett liggende i fanget, for så utrolig fagert er landet! Og NSB leverer – og leverer – og leverer!
 
Eller egentlig ikke.
 
Det er det norske landskapet som leverer, og det leverer seg selv langs hele linjen, mens NSB blygt og stille holder munn om det hele. Selv ikke polarsirkelen maser våre NSB-verter om. Hvor ellers i verden ville turister og andre reisende bli transportert forbi en slik attraksjon uten så mye som et lite hint om at «Nå! Nå er vi der!»
 
Hos NSB er det hverdag om bord, men full festforestilling utenfor vinduene
 
Restaurantvognen er togets naturlige midtpunkt, og maten kommer med panoramautsikt på begge sider. Det smaker av Norge også – bacalao, rømmegrøt og kjøttkaker med brun saus. Enkelt og godt, og vær så god velg mellom norskprodusert eplemost, lokalt øl og sør-europeisk vin til norske priser. Alt nøkternt og hverdagslig servert i plast og papp på lettstelte bordplater. Hos NSB er det hverdag om bord, men full festforestilling utenfor vinduene.
 
Ved ankomst i Trondheim har vi vært 9 timer og 38 minutter om bord på Nordlandsbanen, og vi har i tur og orden bladd oss gjennom mange av de beste sidene i den store norske billedboken: Fauske, Saltfjellet, Ranfjorden, Vefsnfjorden, Majavatn, Namsskogan, Snåsavatnet og Trondheimsfjorden.
 
Og i noen hastige sekunder ved Hjerkinn stirret vi en diger moskus i hvitøyet
 
Nå tar vi det siste strekket hjem igjen til Oslo i enkle køyer som ruller og rister oss inn i urolig drømmesøvn, slik en god sovevogn skal gjøre. Men vi vet hva vi «går glipp av» der ute, for på reisen nordover tok vi toget fra Oslo til Trondheim i dagslys og kveldssol. Det var en festforestilling, det også. Da gikk vi om bord på Dovrebanen tidlig ettermiddag, hentet fredagsrødvinen vår i restaurantvognen og fikk hele gullrekka med på kjøpet: Lange mjøsstrender, Gudbrandsdalen i blomstring og Snøhetta i lav kveldssol. Og i noen hastige sekunder ved Hjerkinn stirret vi en diger moskus i hvitøyet.
 
Vi som til daglig svetter tørr kontorsvette i hovedstaden, kan faktisk glede oss over at det flere ganger hver eneste dag går tog fra Oslo S som turister verden over ville bejublet som «most scenic». Kjøper vi billettene i god tid, kan vi til og med få det hele, moskus på Hjerkinn inkludert, til NSBs hyggelige minipris.
 
Så får det heller være at NSB er tilbakeholdne både med service og voksenluksus om bord. For 90 kroner ekstra kjøper vi oss riktignok inn i komfortvognen og får arbeidsbord, strømuttak, aviser og kaffe, men luksus som på europeiske hurtigtog må vi ikke forvente. Og skulle vi her på Togbloggen fortalt alt fra denne tur-returen Oslo-Bodø slik det egentlig var, skulle vi også fortalt om strømstans, forsinkelser og buss for tog på deler av strekningen nordover og en overraskede hetebølge på tur sørover i et togsett uten fungerende klimaanlegg. Hadde vi holdt fast ved de minnene, kunne dette blitt en riktig surmaget bloggpost.
 
Men nå – noen uker etter – er det festforestillingen utenfor vinduene vi husker best. Pluss den bestemte unge damen som tok, og beholdt, kommandoen der inne blant de knalloransje putene på NSBs fantastiske «barnebusiness».
 
Slik reiste vi med tog fra Bodø til Oslo

Bodø - Trondheim

  • 9 timer 40 min
  • 1 time og 15 min ventetid i Trondheim

Nattog Trondheim - Oslo

  • 7 timer 30 min
Se også denne bloggposten om å reise med tog i Norge 
English summary
This blog post starts in Bodø, crosses the polar circle and makes a short stop in Trondheim after 9 hours 38 minutes on board the northernmost NSB train, “Nordlandsbanen”. Then it ends up in Oslo after a night on board “Dovrebanen”, after passing through the mountains of Dovre and Gudbrandsdalen. These train rides are most scenic! Even for native-born Norwegians the sights are stunning and make us occupied most of the time, just looking. But expect no luxury on board. The Norwegian NSB keeps it simple. You will have local dishes, but they will all be served in plastic in a plain café. Only for children there is more to come! On board long distance Norwegian trains they have their own playground – let us name it “Children’s business class”, the only business class known on board Norwegian trains.
How to travel by train from Bodø to Oslo

Bodø - Trondheim

  • 9 h 40 m
  • 1 h 15 m transfer in Trondheim

Night train Trondheim - Oslo

  • 7 h 30 m